onsdag 10. mars 2010

Tre følelsesladede dager...

-Yngst av fire søsken
-Tre jenter, en gutt
-En søster er sykepleier
-En søster bor med kjæresten, de skal gifte seg om ett år
-Broren bor langt unna
-Søsknene har mange felles venner
-Søsknene har godt samhold og er gode venner
-Familien klarer ikke være stille
-Alle slags samtaler dukker opp rundt middagsbordet
-Middagene sammen er fylt av humor, latter, støy, sladder, diskusjoner, alt...
-Liv å røre med familien samlet
-Hjemmet, et fristed for ro, hvile og tilhørlighet
-Barnas venner flyr inn og ut av huset
-Ungene har hatt klare rammer, men likevell har de hatt frie tøyler, uten en overbeskyttende mor
-Moren mener at barna har godt av å prøve seg, og at et skrubbsår bare er sunt
-B-mennesker
-De er glade i dyr
-Moren er ikke redd for å si sin mening, men lar barna bestemme selv
-Hjemmet er et senter for liv og latter
-Moren tenner ofte stearinlys, og peisen blir brukt flittig
-De har en ørelappstol
-En sterk mor
-De leser Ringenes Herre
-En far som kan komme med at "så klart har han vært på spinning", mens resten av flokken ser rart på han før de bryter ut i latter.
-Er man syk ligger man i stua
-Yngste datter på 18 år får leukemi, blodkreft

************

Ja, hva sier man til det? Dette er da 25 punkter som er nokså like min egen familie, men punkt 26, det siste er ikke likt... Ingen leukemi i denne familien... Men jeg har nettopp lest en bok hvor dette har vært sånn... det får en til å tenke... Det kunne like så godt ha vært meg som hadde fått leukemi, når det er så mange fellestrekk.... ikke sant? nei, jeg er ingen danser, de har katt og hund, vi har bare hund.... andre ting som heller ikke er likt... men tenk... De man minst venter at skal få kreft får det plutselig... Man må ta vare på livet man har, og nyte det fullt ut...

Denne boken, "Idas dans", fikk meg til å begynne å gråte på side 46, av 298. Og for ikke å glemme at jeg satt med rennende tårer alle de siste 50 sidene også... Og jeg mener... Jeg gråter egentlig ikke... Jeg pleier aldri å gråte... ja, jeg gråt når jeg nettop hadde kommet opp til kauto, første natta der... Ja, jeg gråt en av dagene jeg var hjemme i jula, samme skoleår.... Og ja... jeg gråt når jeg var hjemme i vårferien, også det samme skoleåret... men ellers... nei... jeg er ingen person som lett gråter...

En nydelig bok, trist, tung, følelsesladet, tankevekkende, vond, og med mange ting som er likt i mitt eget liv.... Men den handler om de 14 siste månedene til ei 18 år gammel jente, som bruker mesteparten av tiden sin på å trene dans... Absolutt å anbefale!

I går ble jeg ferdig med en annen bok, "Veien til Karlsvogna" det var også en nydelig bok, det var dagboken til en mann, hvor kona fikk diagnosen brystkreft, og den forteller om deres vei, frem mot den siste dagen deres sammen... der og kom det noen tårer...
Som Carita sa... Det er nok en av de mest romantiske bøkene jeg har lest... rett og slett nydelig, trist, tung, følelsesladet, tankevekkende og vond.....