Novelle/ stil/ ting;p

En stil skrevet på skolen;p ikke en vedlig koslig stil egentlig.... men la den ut her forde...



Hun satt der helt stille. Helt stille i det hvite tomme rommet. Hun ville ikke røre seg, eller kunne hun ikke? Hun hørte det, det kom nærmere, men alikevell ikke så nært. Hva skulle hun gjøre? Hun kunne ha løpt, men hun klarte det ikke, hun ville ikke. Men hva om det kom nær henne? Hva om det kom så nært? Hva ville hun gjort? Nå kom det... hun merket det grøsse over ryggen hennes, pusten var tung, stemningen var annspent, hun ville løpe, men det var for sent...

Brått våknet hun, det var bare en drøm. Hun var svett på ryggen, laknet lå i en krøll i fotenden, og dyna på gulvet. Hun satt der med vid åpne øyne, pusten hennes gikk fort... Hun så ut av vinduet, det var en stille og fin sommernatt, klokka kunne ikke være mere enn tre... Men hun var redd. Hva var det? Hadde det en sammenheng med noe? Hun tenkte etter, nei, hun trodde ikke det. Det var ingen ting...

Hun tok opp dyna fra gulvet, tok den rundt skuldrene sine og satte seg på kanten av senga. De bare føttene traff gulvet, det var kaldt, det gikk en frysning gjennom henne. Hun reiste seg opp og rettet på pysj klærne før hun gikk over rommet til døra. Det knirket, gulvet knirket, døra knirket når hun åpnet den. det var et gammelt og stort hus, med mange ganger.

Hun gikk ut i gangen og til venstre, så kom hun til en sving mot høyre. Hun trakk dyna godt rundt seg og tuslet nedover gangene, de var ikke så brede, de var kanskje en og en halv mete brede, men de strakk seg rundt om kring i hele huset.

Hun tuslet til trappa og gikk ned, hun skulle ned på kjøkkenet, hun trengte noe å drikke. Hun var tørr i munnen etter drømmen. Da hun kom ned til kjøkkendøra så hun en liten svart skikkelse som lå forran. Det var pus. Henriette satte seg ned på huk ved siden av katten og klappet den på magen.

Katten skvatt opp og klorte seg fast i hånda hennes, hun vinte og holdt skriket inne for å ikke vekke faren sin. Katten løp inn gjennom stuedøra og ble borte.

Henriette satt igjen på gulvet ved kjøkkendøra med dyna halveis om seg og holdt seg om venstre hånda. Hun merket at det begynte å piple ut litt blod, katten hadde virkelig satt sitt spor i henne. hun merket smerten som kom, den spredde seg som ett kaldt skyld som sakte men sikkert gikk fra hånda og opp til skulderen for så å spre seg ut i resten av kroppen.
Hun begynte å kaldsvette, hun prøvde å reise seg opp, men hun klarte ikke å stå, hele kroppen hennes skalv.

Blodet rant, hun merket at det rant nedover håndleddet og nedover armen. hvem kunne vel trodd at en katt kunne gi en så mye smerte. hun la seg ned på gulvet med dyna godt pakket om seg og begynte å hulke.

Da var hun der igjen. Det hvite tomme rommet var der igjen. hun ville løpe, men kunne ikke røre seg. Hun hørte det igjen, pusten, den tunge pusten, stemmningen ble annspent, hun satt å var helt stille, hun måtte være stille, ellers ville det være slutten på alt. Det kom nærmere, denne gangen kom det nær henne fortere, hun merket det var der. Hun kunne ikke røre seg, hun ville ikke røre seg. Hun måtte være helt stille.

Brått våknet hun igjen, svetten rant, men hun var kald der hun lå sammekrøket på gulvet forran kjøkkendøra. Hun merket den stikkende smerten i venstre arm og viste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. og drømmen, hvorfor drømte hun det samme om og om igjen? Hun hadde allerede drømt den flere ganger enn hu husket, og de nettene hun ikke drømte den, så våknet hun alltid med en fornemmelse av frykt for hva som var rundt neste sving.

Hun prøvde å reise seg igjen, hun skalv men klarte å stavre seg inn gjennom kjøkkendøra, der satt han. Han satt der å så tomt på henne. hun viste at nå skulle det skje noe, hun merket det.
Lufta der inne var tung og luktet av tobakk og alkohol. Hun så det sto flere tomme flasker på bordet, og enda flere på gulvet. Hun sto helt stille og ventet, hun ville løpe, men kunne ikke. hva skulle skje?

Han reiste seg sakte, pusten var tung. Han begynte å gå mot Henriette og stoppet bare få cm. fra henne. han reiv av henne dyna å slengte den i ett hjørne før han slengte henne etter. Hun falt, og slo hodet inn i hjørnet på kjøkkenbenken. hun merket at det begynte å sildre blod der. hun lå sammenkrøpet oppå dyna og holdt denvenstre hånden intill brystet for å prøve å ungå at den skulle gi henne så mye smerte. mens hun tok dyna opp til tinningen for å prøve å stoppe blødningen.

Hun hørte føttene til faren gå oppover trappa. Hun lå der stille igjen. uten å røre seg.
Hun hadde klart det igjen, få farens vrede over på henne.

Det var en stund siden. hun var liten, og hadde klart å velte en vase, den hadde ikke knust, men veltet. da hadde hun lukket øynene og merket at han kom nærmere, så tett at hun hadde merket det grøsse kaldt nedover ryggen. han hadde slått, sånn som han ofte hadde gjort mot moren hennes når hun levde. hun hadde dødd for snart ett år siden, overdose.

Hun lå sammenkrøpet på dyna i hjørnet på kjøkkenet. hun hadde vondt, fallet gjorde så hånda var enda værre, og hodet banket høyt, mens det rant varmt nedover hodet hennes.
Hun begynte å se uklart, alt ble uskarpt, hun lukket øynene og forsvant.
Vekk herfra og over...

Japp... sameland...

Japp.... da var det gjort... søkte meg inn på skolen i kautokeino.... hmm.... er litt små satt ut av det..... tenk om jeg skal til kautokeino til høsten....8 :p haha^^ hihi=) blir sikkert bra=)

da blir jeg antageligvis boende hos en vertsfamilie.... synes det virker skummelt å bo hos en vertsfamilie..... komme busende inn i ett fremmed hus å si: hei, her skal jeg bo resten av året...
hmm.. vel.... så vet dere det dere som leser her, selvom jeg ikke tror det er så mange for tiden....

sameland?

Jeg har vært her i hele dag, jeg har tenkt samme tanken i hele dag.... hva skal jeg gjøre? På Onsdag fikk jeg beskjed om at det ikk ble noe av Design og tekstil linja jeg hadde søkt meg inn på til høsten fordi det var for få søkere der... så hvis jeg skal gå den linja neste år må jeg enten dra til Lørenskog eller Nesodden.... Men det er langt å dra hver morgen.... orker ikke det....

Jeg kan jo velge en annen 2vg til neste år som går utifra Design og håndtverkslinja jeg allerede går på... men hva skulle det vært? interiør og utstillingsdesign? frisør? nei.... vil ikke det.... vil ikke gå på noen av de linjene som er i nærheten....
Når jeg søkte denne linja i fjor tenkte jeg at ja, nå har jeg en plan til hva jeg skal gjøre på vg.

planen var: 1vg design og håndverk
2vg design og tekstil
3vg almenn påbyggning

men nei..... jeg må tenkt igjen.. og jeg må tenke frem til i morgen klokka 14:00 for da skal jeg og ett par til andre i klassen skrive brev med rådgiver om hva vi søker istedenfor....

Design og duodji hadde vært gøy.... det er det jeg lurer på om jeg skal gjøre til høsten..... men da må jeg flytte....flytte til finnmark, til kautokeino.... bo i hybel for meg selv..... helt ukjent sted.... men det værste er isåfall det å flytte fra alle ting og mennesker her hjemme...
jeg liker ikke selv at andre flytter, jeg blir trist når de gjør det....
bah....

for å hjelpe meg selv med å velge lager jeg en positiv/negativ liste her.... så jeg vet hva det er mest av..


negative ting med å flytte nordover:

flytte fra venner
flytte fra familie
flytte fra alt jeg har vokst opp med
Bo alene

positive ting med å flytte nordover:

morro linje
nordlys
reinsdyr
finnmarksløpet
litt forandring fra nå
bli mer "selvstendig"
bli kjent med samekulturen=D
nye mennesker


hmm.. ser ut som om at det er det positive som har ledelsen-.... det hadde jo vært sykt gøy å dra opp dit... men det er det med flyttingen fra alle venner og familie.... synes ikke det er så gøy når venner flytter, og jeg pleier å furte til dem når de gjør det.... skal jeg være en som de furter til hvis jeg flytter?

*mumlemumle* vet ikke hva jeg skal......