"Hjemme er like bak fjellet der..." Blir det sagt i filmen 'Den utrolige reisen'.
For de som ikke har sett den, så er det en film som handler om to hunder Chance og Shadow og katten Sassy. Da familien dems skal på ferie, blir de plasert på en bondegård.
De skjønner ingenting, og tror at familien har etterlatt dem der for alltid. De bestemmer seg for å dra hjem, Shadow er den eldste hunden, og sier at 'Hjemme er like bak fjellet der'. Men det de går til er ikke hjemme, de drar gjennom vilmarken, hvor de treffer på bjørner, fjelløver, pinnsvin og buldrende fosser.
jeg huskerjeg likte den filmen så god når jeg var liten, så den mange ganger...
Den setningen 'hjemme er like bak fjellet der' , har liksom satt seg fast i hukomelsen...
Det får avstanden til å virke mindre tror jeg... 'like bak fjellet', det høres ikke langt ut...
Men det er jo såppas langt at man ikke kan gå... hm...
Det er jo sant... hjemme er jo bak fjellet der.... det er ikke så langt.... =)
fredag 31. oktober 2008
October nights
October night
the wind blows
all the leaves have fallen
To never again be green
The cold weather
The autumn has come
And soon after that
The winter
October night
The stars are glimmering
From your breath
You can see the frost smoke
The year has soon passed
It will never be forgotten
You’ll remember it all
The good and bad days
October night
When will the autumn pass
And the winter after that
When comes the spring?
The dark days
They grow darker
From day to day
You can feel the change
October night
When the memory wakes
They take you back
Back to the old days
But now the new days has come
They’re already on your doorstep
What will you do with them?
Make them yours
And remember them all
The October nights
Av Rebekka Bræstrup Løsnes
the wind blows
all the leaves have fallen
To never again be green
The cold weather
The autumn has come
And soon after that
The winter
October night
The stars are glimmering
From your breath
You can see the frost smoke
The year has soon passed
It will never be forgotten
You’ll remember it all
The good and bad days
October night
When will the autumn pass
And the winter after that
When comes the spring?
The dark days
They grow darker
From day to day
You can feel the change
October night
When the memory wakes
They take you back
Back to the old days
But now the new days has come
They’re already on your doorstep
What will you do with them?
Make them yours
And remember them all
The October nights
Av Rebekka Bræstrup Løsnes
Something
Missing somthing
Somone
Everything
Or everyone
I have to remember
to rember this
all that is happening
it's just happening now
Not tomorrow
not yesterday
I'm missing something
I can't remember what
But I need to live my life
And don't let it pass
without me
Av Rebekka Bræstrup Løsnes
Somone
Everything
Or everyone
I have to remember
to rember this
all that is happening
it's just happening now
Not tomorrow
not yesterday
I'm missing something
I can't remember what
But I need to live my life
And don't let it pass
without me
Av Rebekka Bræstrup Løsnes
kulde
Kulden kommer nå sigende, det blir kaldere for hver eneste dag, for to dager siden var det -9, igår var det -13 og idag var det -16....
Så det blir visst kladt i år også =p
Så det blir visst kladt i år også =p
onsdag 29. oktober 2008
På bredden
Fra den nye CD'en til Vamp
Eg har lett der alle har lett:
Bakom hver velbrukte plog.
Eg har sett det alle har sett:
Tre etter tre, men ingen skog.
Da tråkket du sti mot stup og kant
gjennom en sjel som var satt i pant.
Refr.:
På bredden av stranden,
ytterst mot randen av salt,
fant eg en vei.
I ilden og brannen,
langt fra forstanden og alt,
finner jeg deg.
Eg har kjent det alle har kjent,
som har gått seg vill imot kveld.
Og det har hendt som alltid har hendt
den som blir tatt og ført i fjell.
Da slo du en sprekk i berg og sinn,
sprengte en mur og slapp lyset inn.
Refr.:
På bredden av stranden,...
Og du tråkket en sti, og du hamret en kile i stein.
Og du satte meg fri og lærte meg ukjente tegn.
Refr.:
På bredden av stranden,
ytterst mot randen av salt,
fant jeg en vei.
I ilden og brannen,
langt fra forstanden og alt,
elsker jeg deg.
Eg har lett der alle har lett:
Bakom hver velbrukte plog.
Eg har sett det alle har sett:
Tre etter tre, men ingen skog.
Da tråkket du sti mot stup og kant
gjennom en sjel som var satt i pant.
Refr.:
På bredden av stranden,
ytterst mot randen av salt,
fant eg en vei.
I ilden og brannen,
langt fra forstanden og alt,
finner jeg deg.
Eg har kjent det alle har kjent,
som har gått seg vill imot kveld.
Og det har hendt som alltid har hendt
den som blir tatt og ført i fjell.
Da slo du en sprekk i berg og sinn,
sprengte en mur og slapp lyset inn.
Refr.:
På bredden av stranden,...
Og du tråkket en sti, og du hamret en kile i stein.
Og du satte meg fri og lærte meg ukjente tegn.
Refr.:
På bredden av stranden,
ytterst mot randen av salt,
fant jeg en vei.
I ilden og brannen,
langt fra forstanden og alt,
elsker jeg deg.
Lang tid
Ja, er blitt noen dager siden sist jeg skrev her.... har liksom ikke orket helt å sette meg ned å skrive noenting... :p
Det har skjedd en del siden sist faktisk, mamma og pappa kom til Kauto på fredagen, og jeg begynte med å vis de mrundt på skolen, viste dem alle rommene og generelt rundt om kring så de så hvordan jeg hadde det der;)
Vi spiste middag og slikt her hjemme hos meg, og jeg overnattet sammen dem på campingen=)
På lørdagen dro vi på juls og tittet der, og var på litt sightsing rudnt om her i kauto... :p
Vatr så utrolig koslig å ha dem her på besøk... fikk så lyst til å fer hjem en ukes tid, bare være hjemme litt.... men nå er det bare 7 uker og to dager igjen før jeg er hjemme :D
Har vært her 10 uker og tre dager, så nå er jeg over halveis:D
Var så koslig å ha mamma og pappa her i noen dager, var så godt å se dem igjen:)
Savner dem jo...
På fredag hadde jeg også fremføring i Norsk, om Norrønt, og bare for å skryte litt, så skriver jeg her hva jeg fikk:) fikk en 6'er, så er ganske fornøyd med det:p =)
Jeg ble med mamma og pappa til Alta for å hilse på Aron en tur, på søndag:) så jeg traff han å, det var koslig:)
På tirsdag var det prøve i smf. tror det gik helt greit... =p hadde ikke fått øvd så mye... men satser på det beste;p
Og idag var klassen og klassen under i karasjokk=) Der kjøpte jeg meg puslespill på 3000 brikker:D og den nye vamp cd'en, synes ikke den er så dårlig som noen skulle ha den:p ikke den beste jeg har hørt, men ikke dårlig heller;p =)
Og igår hadde Berit Inga bursdag, så da var det kake :D nammenam:)
Også er det snø her=) og 8 minus... :p
Rommet er allerede blitt rotete...=p
mobilen er snart tom for penger..
føles som om det fortsatt er lang tid til jeg skal hjem...
ja..:p så vet dere det:p var kanskje ikke en veldig givende post dette her.. menmen... =p
Det har skjedd en del siden sist faktisk, mamma og pappa kom til Kauto på fredagen, og jeg begynte med å vis de mrundt på skolen, viste dem alle rommene og generelt rundt om kring så de så hvordan jeg hadde det der;)
Vi spiste middag og slikt her hjemme hos meg, og jeg overnattet sammen dem på campingen=)
På lørdagen dro vi på juls og tittet der, og var på litt sightsing rudnt om her i kauto... :p
Vatr så utrolig koslig å ha dem her på besøk... fikk så lyst til å fer hjem en ukes tid, bare være hjemme litt.... men nå er det bare 7 uker og to dager igjen før jeg er hjemme :D
Har vært her 10 uker og tre dager, så nå er jeg over halveis:D
Var så koslig å ha mamma og pappa her i noen dager, var så godt å se dem igjen:)
Savner dem jo...
På fredag hadde jeg også fremføring i Norsk, om Norrønt, og bare for å skryte litt, så skriver jeg her hva jeg fikk:) fikk en 6'er, så er ganske fornøyd med det:p =)
Jeg ble med mamma og pappa til Alta for å hilse på Aron en tur, på søndag:) så jeg traff han å, det var koslig:)
På tirsdag var det prøve i smf. tror det gik helt greit... =p hadde ikke fått øvd så mye... men satser på det beste;p
Og idag var klassen og klassen under i karasjokk=) Der kjøpte jeg meg puslespill på 3000 brikker:D og den nye vamp cd'en, synes ikke den er så dårlig som noen skulle ha den:p ikke den beste jeg har hørt, men ikke dårlig heller;p =)
Og igår hadde Berit Inga bursdag, så da var det kake :D nammenam:)
Også er det snø her=) og 8 minus... :p
Rommet er allerede blitt rotete...=p
mobilen er snart tom for penger..
føles som om det fortsatt er lang tid til jeg skal hjem...
ja..:p så vet dere det:p var kanskje ikke en veldig givende post dette her.. menmen... =p
mandag 20. oktober 2008
Mine søsken=)
Sett en bedre gjeng noen gang? Dette er altså mine søsken, Carita, Aron og Marion.
Vet ikke hva annet jeg skal si en verdens beste søsken noen gang. Er så glad i dem=)
Vet ikke hva annet jeg skal si en verdens beste søsken noen gang. Er så glad i dem=)
kjenner du dem ikke? Vel... Da råder jeg deg til å bli kjent med dem:)
Vi gjør stort sett alt sammen, utenom kanskje i år, når vi alle er på forskjellige steder...
Marion i bergen, Carita hjemme, Aron i Alta og meg i Kautokeino.
Marion i bergen, Carita hjemme, Aron i Alta og meg i Kautokeino.
Føler ikke jeg har så mye å si annet enn det at jeg er glad i dem.
Kan jo sette inn noen flere bilder...=)
.jpg)
Og mamma og pappa så klart=)
søndag 19. oktober 2008
Frost
Frosten ligger der, som små hvite kniver i sollyset. De er skarpe, men sårbare, det skal ikke mye til for at de blir borte.
Når forsten ligger og glittrer i solskinnet, kan du noe annet enn å smile da? Tenke at, wow, dette er vakkert.
Frostrøyken som kommer når du puster forteller deg at det er minusgrader.
Når trærne blir hvite av frost krystaller, små fnugg av snø som daler ned fra himmelen, det er vakkert... Det kan ikke være fælt... Det er bare vakker=)
Når trærne blir hvite av frost krystaller, små fnugg av snø som daler ned fra himmelen, det er vakkert... Det kan ikke være fælt... Det er bare vakker=)
lørdag 18. oktober 2008
En hilsen i natten
"Natt ønske, natt ønske, en hyggelig hilsen, en hyggelig hilsen, en hilsen i natten..."
Har alltid likt å høre på nattønske=) Har alltid ønsket at det skulle komme en hilsen til meg, for det virket så koslig:)
satt å hørte på det i kveld/natt, og hørte fine sanger og hilsener, og så kom det en hilsen, en hilsen til meg, fra Audun^^
Tusen takk Audun:) Var veldig, veldig koslig=)
*klemme på Audun*
Har alltid likt å høre på nattønske=) Har alltid ønsket at det skulle komme en hilsen til meg, for det virket så koslig:)
satt å hørte på det i kveld/natt, og hørte fine sanger og hilsener, og så kom det en hilsen, en hilsen til meg, fra Audun^^
Tusen takk Audun:) Var veldig, veldig koslig=)
*klemme på Audun*
00:00
jeg begynner å merke at jeg blir irriter av å se på klokka når den er:
00:00
01:00
02:00
03:00
04:00
05:00
06:00
07:00
08:00
09:00
10:00
11:00
12:00
13:00
14:00
15:00
16:00
17:00
18:00
19:00
20:00
21:00
22:00
23:00
00:00
01:01
02:02
03:03
04:04
05:05
06:06
07:07
08:08
09:09
10:10
11:11
12:12
13:13
14:14
15:15
16:16
17:17
18:18
19:19
20:20
21:21
22:22
23:23
Gjør det alltid for tiden. førs var det litt stas... men nå... nå er det bare irriterende.... jeg blir nesten litt gal av det....
så vet dere det.. =p
00:00
01:00
02:00
03:00
04:00
05:00
06:00
07:00
08:00
09:00
10:00
11:00
12:00
13:00
14:00
15:00
16:00
17:00
18:00
19:00
20:00
21:00
22:00
23:00
00:00
01:01
02:02
03:03
04:04
05:05
06:06
07:07
08:08
09:09
10:10
11:11
12:12
13:13
14:14
15:15
16:16
17:17
18:18
19:19
20:20
21:21
22:22
23:23
Gjør det alltid for tiden. førs var det litt stas... men nå... nå er det bare irriterende.... jeg blir nesten litt gal av det....
så vet dere det.. =p
torsdag 16. oktober 2008
Den lille fluen
Den stakkars lille flua... Den prøver, igjen, igjen og igjen... Men den kommer seg ikke gjennom...
Men hvis den kom seg gjennom, hva ville skjedd da? Jo, den hadde antageligvis fryst i hjel... Den har ikke stort håp om å overleve hvis den kommer seg gjennom. Så hvorfor vil den gjennom?
Kanskje den bare vil prøve å komme gjennom, helt til det går... kanskje den rett og slett vil dø... kanskje den ikke skjønner at den vil dø hvis den kommer seg gjennom...
Den har vært her lenge, det er nesten rart at den ikke allerede er død...
Den svirrer rundt i vinduet hele dagen, eller, ikke hele dagen, men innimellom... Ellers så flyr den rundt i klasserommet...
Den er nesten litt som en maskot...
Men hvis den kom seg gjennom, hva ville skjedd da? Jo, den hadde antageligvis fryst i hjel... Den har ikke stort håp om å overleve hvis den kommer seg gjennom. Så hvorfor vil den gjennom?
Kanskje den bare vil prøve å komme gjennom, helt til det går... kanskje den rett og slett vil dø... kanskje den ikke skjønner at den vil dø hvis den kommer seg gjennom...
Den har vært her lenge, det er nesten rart at den ikke allerede er død...
Den svirrer rundt i vinduet hele dagen, eller, ikke hele dagen, men innimellom... Ellers så flyr den rundt i klasserommet...
Den er nesten litt som en maskot...
onsdag 15. oktober 2008
Meningsmåling
Hva mener du at jeg er?
Unormal 6 (66%)
Normal 1 (11%)
For normal 2 (22%)
Da de den ene som har svart at jeg var for normal, hadde begrunnelsen av at når man blir for normal, så blir an til slutt spesiell, så det er greit.. men hmm... en som har sagt normal... hvem er du? og hva gjør at du synes jeg er normal, og hva er din definisjon av normal?
Neste meningsmåling: Hva liker du best?
Unormal 6 (66%)
Normal 1 (11%)
For normal 2 (22%)
Da de den ene som har svart at jeg var for normal, hadde begrunnelsen av at når man blir for normal, så blir an til slutt spesiell, så det er greit.. men hmm... en som har sagt normal... hvem er du? og hva gjør at du synes jeg er normal, og hva er din definisjon av normal?
Neste meningsmåling: Hva liker du best?
Bøker
Children of Hùrin
Dette er en bok jeg kjøpte meg når jeg var hjemme i høstferien. En rett og slett nydelig bok... Den er skrevet av J. R. R. Tolkien og redigert av sønnen hans Christopher Tolkien ( hvis det er redigert det heter). Uten å si for mye om boka, så vil jeg bare si at den er veldig fin, rett og slett vakker bok. Anbefaler alle på det sterkeste å lese den... =)
Også har jeg kjøpt meg en ny bok idag. Hadde egentlgi tenkt å låne den av Carita, men så sto den rett forran meg når jeg kom inn i butikken... Da måtte jeg jo nesten kjøpe den:)
De gales hus
Da jeg ikke har kommet så langt i den enda, så vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive om den...
Men jeg var å så på den på kino i høstferien, og jeg likte den, den var fin...=) Så jeg gleder meg til å få lest den:)
Dette er en bok jeg kjøpte meg når jeg var hjemme i høstferien. En rett og slett nydelig bok... Den er skrevet av J. R. R. Tolkien og redigert av sønnen hans Christopher Tolkien ( hvis det er redigert det heter). Uten å si for mye om boka, så vil jeg bare si at den er veldig fin, rett og slett vakker bok. Anbefaler alle på det sterkeste å lese den... =)
Også har jeg kjøpt meg en ny bok idag. Hadde egentlgi tenkt å låne den av Carita, men så sto den rett forran meg når jeg kom inn i butikken... Da måtte jeg jo nesten kjøpe den:)
De gales hus
Da jeg ikke har kommet så langt i den enda, så vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive om den...
Men jeg var å så på den på kino i høstferien, og jeg likte den, den var fin...=) Så jeg gleder meg til å få lest den:)
tirsdag 14. oktober 2008
Fire søsken
De fire søsken var knyttet sammen
Av ord, tanker, fryd og gammen
Men plutselig skiltes livenes vei
Ingen var sammen
I livets ståhei
Når de treffes atter en gang
Vil salene igjen fylles med sang
Og alle som hører deres røst
Vil for alltid vite
At der er det trøst
Dagene nærmer seg fort
Det er så mye de skulle ha gjort
Og dagen de skal treffes
Der er de alle fire
Og tomrommene de mettes
Men mens de lekte, lo og sang
Hørte de en lyd som klang
Det var deres mor som på kjøkkenet sto
”Kom hit og hjelp
For jeg trenger litt ro”
De gikk alle fire til matmor inn
Og kjent med ett noe varmt imot kinn
Det var deres mor som omfavnet dem
”Kom hit til meg
Jeg trenger en klem”
Da kjøkkenets vegger ble fylt opp med sang
Så hørte de plutselig et veldig pang
Det var en dør som slo seg opp
Så sto deres far der
Med en hoppende kropp
De alle var samlet på kjøkkenet der
Og tro om det ikke ble til besvær
For på kjøkkenet sloss de og sang de i kor
De tok igjen tider som borte var blitt
Og praten den gikk i ett virvar av ord
De skilles igjen
Og treffes igjen
Men tiden som gikk vil ei være glemt
De kjenner hverandre alle for godt
Og alle vil være tilbake i tid
Og leke, sloss og synge så fint
For når de fire søsken samles igjen
Da er det ikke tvil om at det er dem
De søsken som deler på alt de har kjært
Fra venner til godter til mammas dessert
Og deres unike flettebånd sammen
Vil aldri forkastes
For de hører sammen
mandag 13. oktober 2008
Vet du?
En dag
Alene
Sammen
Alene
Sammen
Alene?
En annen dag
Sammen
Alene
Sammen
Alene
Sammen?
Vet du det egentlig?
Sammen?
Alene?
Det er få som vet....
Alene
Sammen
Alene
Sammen
Alene?
En annen dag
Sammen
Alene
Sammen
Alene
Sammen?
Vet du det egentlig?
Sammen?
Alene?
Det er få som vet....
fredag 10. oktober 2008
Sperre
Har du hatt det sånn noen ganger? At du sitter og tenker på noe du veldig gjerne skulle sagt, eller gjort… Men du tør ikke å ta det ene lille steget med å starte å si det eller gjøre det…?
Jeg har faktisk hatt det litt sånn i det siste… At jeg har vært sammen med en annen, og det har bare vært stille, også har jeg tenkt på at jeg har lyst til å si noe, og jeg vet hva jeg vil si, jeg bare tør ikke å begynner å si det… Det stopper liksom rett før det kommer ut…Men hvis jeg først tør å ta det lille skrittet, så går det jo alltid bra.. Det er jo bare kommunikasjon, noe man som regel har å gjøre med hver dag…
Det er litt som når du skal ta en attraksjon på tivoli, du sitter der, rett før den begynner, du vil halvveis ta den, og halvveis skrike og hoppe ut av den… Men så begynner den, også er det ingen vei å snu, for nå er du i gang, og når du er ferdig, så kan du bare le og kose deg med det du nettopp gjorde, at du ikke hoppet av, men satt der til den startet og fullførte den…
Jeg vet ikke hvorfor det har vært sånn nå i det siste… Men det er faktisk slitsomt… Du sitter der ”Skal jeg tørre å si det? Kom igjen da Bex, det er jo ikke farlig, det er jo bare å prate…” Jeg pleier jo egentlig ikke å være sjenert…
Og jeg blir jo glad når folk snakker med meg, men i disse situasjonene, så har jeg hatt en veldig svak viljestyrke i det siste, noe som både er frustrerende og slitsomt…
Man blir liksom sittende igjen med noe usagt, noe som kanskje ville forandret mye, alt fra forholdet til en person, til bare det å få ting ut…
Det er ikke fæle ting jeg snakker om i det hele tatt, som for eksempel at noen er slemme mot meg og jeg ikke tør å si ifra, men det er helt vanlige ting, som å spørre om når noen har bursdag, og når de skal hjem til jul… Jeg skjønner det bare ikke… Jeg har jo aldri hatt denne sperren før… Hvorfor skulle den plutselig komme nå? Jeg synes det er irriterende og frustrerende… Skjønner ikke hvor den kommer fra…
Det er litt som når du holder igjen latter også, du får på en måte en klump som legger seg ett sted mellom magen og halsen, som du ikke kommer ut… Det er rett og slett fælt, og jeg hater det… Rett og slett… Klarte jo å spørre om når bursdagen var og juleferien, men det var noe annet før i dag som jeg egentlig gjerne skulle sagt, men det satt seg fast…
Så vet dere det… Bex har fått en sperre for å spørre folk om de helt enkleste ting når hun er alene med dem… Mulig det bare er fordi jeg ikke kjenner folka her så godt enda… Men hallo… Jeg blir jo ikke bedre kjent med dem ved å holde munn heller…
Jeg er rett og slett oppgitt over meg selv, og ikke skjønner jeg hva som har skjedd med meg heller… Jeg har jo aldri hatt det sånn… Og bare for å si det igjen… Det er syyyykt frustrerende… Arg…
Ok, når hørtes det veldig ille ut egentlig… og jeg synes det er egentlig litt ille, men det er ikke blitt så veldig ille egentlig.. er bare noen ganger jeg gjerne skulle sagt noe, også blir det sittende fast på en måte… greia er vel bare den at jeg ikke har hatt det sånn før, og nå får jeg det innimellom, og det er så irriterende… jeg mener… hallo!!! Spørre når noen har bursdag? Hvorfor er det så vanskelig å spørre om det? Eller når noen skal hjem til jul?
Njargh… !!!
*Frustrert og oppgitt over seg selv*
Jeg har faktisk hatt det litt sånn i det siste… At jeg har vært sammen med en annen, og det har bare vært stille, også har jeg tenkt på at jeg har lyst til å si noe, og jeg vet hva jeg vil si, jeg bare tør ikke å begynner å si det… Det stopper liksom rett før det kommer ut…Men hvis jeg først tør å ta det lille skrittet, så går det jo alltid bra.. Det er jo bare kommunikasjon, noe man som regel har å gjøre med hver dag…
Det er litt som når du skal ta en attraksjon på tivoli, du sitter der, rett før den begynner, du vil halvveis ta den, og halvveis skrike og hoppe ut av den… Men så begynner den, også er det ingen vei å snu, for nå er du i gang, og når du er ferdig, så kan du bare le og kose deg med det du nettopp gjorde, at du ikke hoppet av, men satt der til den startet og fullførte den…
Jeg vet ikke hvorfor det har vært sånn nå i det siste… Men det er faktisk slitsomt… Du sitter der ”Skal jeg tørre å si det? Kom igjen da Bex, det er jo ikke farlig, det er jo bare å prate…” Jeg pleier jo egentlig ikke å være sjenert…
Og jeg blir jo glad når folk snakker med meg, men i disse situasjonene, så har jeg hatt en veldig svak viljestyrke i det siste, noe som både er frustrerende og slitsomt…
Man blir liksom sittende igjen med noe usagt, noe som kanskje ville forandret mye, alt fra forholdet til en person, til bare det å få ting ut…
Det er ikke fæle ting jeg snakker om i det hele tatt, som for eksempel at noen er slemme mot meg og jeg ikke tør å si ifra, men det er helt vanlige ting, som å spørre om når noen har bursdag, og når de skal hjem til jul… Jeg skjønner det bare ikke… Jeg har jo aldri hatt denne sperren før… Hvorfor skulle den plutselig komme nå? Jeg synes det er irriterende og frustrerende… Skjønner ikke hvor den kommer fra…
Det er litt som når du holder igjen latter også, du får på en måte en klump som legger seg ett sted mellom magen og halsen, som du ikke kommer ut… Det er rett og slett fælt, og jeg hater det… Rett og slett… Klarte jo å spørre om når bursdagen var og juleferien, men det var noe annet før i dag som jeg egentlig gjerne skulle sagt, men det satt seg fast…
Så vet dere det… Bex har fått en sperre for å spørre folk om de helt enkleste ting når hun er alene med dem… Mulig det bare er fordi jeg ikke kjenner folka her så godt enda… Men hallo… Jeg blir jo ikke bedre kjent med dem ved å holde munn heller…
Jeg er rett og slett oppgitt over meg selv, og ikke skjønner jeg hva som har skjedd med meg heller… Jeg har jo aldri hatt det sånn… Og bare for å si det igjen… Det er syyyykt frustrerende… Arg…
Ok, når hørtes det veldig ille ut egentlig… og jeg synes det er egentlig litt ille, men det er ikke blitt så veldig ille egentlig.. er bare noen ganger jeg gjerne skulle sagt noe, også blir det sittende fast på en måte… greia er vel bare den at jeg ikke har hatt det sånn før, og nå får jeg det innimellom, og det er så irriterende… jeg mener… hallo!!! Spørre når noen har bursdag? Hvorfor er det så vanskelig å spørre om det? Eller når noen skal hjem til jul?
Njargh… !!!
*Frustrert og oppgitt over seg selv*
torsdag 9. oktober 2008
Tenk tanker
Tenker tanker
tanker tanker
tenker tenk
tenk tenker
tenk tanker
tank tanker
vinden blåser
blåser vinden
vinden vinner
blås vinder
vindblåser
les bok
bokleser
leser bøker
bøker leser
les bøker
te kopp
kopp te
teens kopp
koppens te
frosken hopper
froskehopp
hopp frosker
frosk hopper
hoppe frosk
tanker tanker
tenker tenk
tenk tenker
tenk tanker
tank tanker
vinden blåser
blåser vinden
vinden vinner
blås vinder
vindblåser
les bok
bokleser
leser bøker
bøker leser
les bøker
te kopp
kopp te
teens kopp
koppens te
frosken hopper
froskehopp
hopp frosker
frosk hopper
hoppe frosk
onsdag 8. oktober 2008
Meningsmåling
Jadda... her er resultatet på meningsmålingen for uka som gikk...
Hvilken årstid liker du best?
Vinter 1 (10%)
Vår 3 (30%)
Sommer 3 (30%)
Høst 3 (30%)
Virker som om de fleste ikke er så glad i vinteren...
Jeg selv liker best høsten... Men som Marion sa, ingen årstid er best eller værst, de er like bra alle sammen... Og uten våren ville det ikke blitt sommer, og uten sommer ingen høst, uten høst ingen vinter og uten vinter ingen vår....
De henger sammen alle sammen=)
Neste meningsmåling: Hva mener du at jeg er?
Hvilken årstid liker du best?
Vinter 1 (10%)
Vår 3 (30%)
Sommer 3 (30%)
Høst 3 (30%)
Virker som om de fleste ikke er så glad i vinteren...
Jeg selv liker best høsten... Men som Marion sa, ingen årstid er best eller værst, de er like bra alle sammen... Og uten våren ville det ikke blitt sommer, og uten sommer ingen høst, uten høst ingen vinter og uten vinter ingen vår....
De henger sammen alle sammen=)
Neste meningsmåling: Hva mener du at jeg er?
tirsdag 7. oktober 2008
Vennskap
Hva tenker du når du hører ordet vennskap?
ta 30 sekunder og tenk litt på det...
*
**
***
****
*****
******
*******
******
*****
****
***
**
*
Har du tenkt på det nå? Synes du venneskap er en fin ting? blir du glad av tanken på vennskap?
Det blir jeg... Jeg synes vennskap er noe av det viktigste i livet mitt. Uten vennskap, da vile verden vært et mørkt sted.
Uten vennskap så ville ingen vært snille mot hverandre, ingen ville vært vennskapelige i det hele tatt, for det hadde ikke vært noe som het det engang...
I familien er det vennskap, overalt er det vennskap og kjærlighet... Begynner å tenke litt på filmen 'Love actually', der snakker de om at kjærligheten faktisk er overalt.... og kjærlighet går for meg litt som det samme som vennskap...
jjeg er så glad for all kjærligheten og vennskapeligheten jeg har fått opp gjennom tiden både fra familie og venner.... Det er jeg virkelig takknemlig for:)
Er du?
ta 30 sekunder og tenk litt på det...
*
**
***
****
*****
******
*******
******
*****
****
***
**
*
Har du tenkt på det nå? Synes du venneskap er en fin ting? blir du glad av tanken på vennskap?
Det blir jeg... Jeg synes vennskap er noe av det viktigste i livet mitt. Uten vennskap, da vile verden vært et mørkt sted.
Uten vennskap så ville ingen vært snille mot hverandre, ingen ville vært vennskapelige i det hele tatt, for det hadde ikke vært noe som het det engang...
I familien er det vennskap, overalt er det vennskap og kjærlighet... Begynner å tenke litt på filmen 'Love actually', der snakker de om at kjærligheten faktisk er overalt.... og kjærlighet går for meg litt som det samme som vennskap...
jjeg er så glad for all kjærligheten og vennskapeligheten jeg har fått opp gjennom tiden både fra familie og venner.... Det er jeg virkelig takknemlig for:)
Er du?
mandag 6. oktober 2008
Livets glade dager
Snart har det gått 5 år... 5 år siden livet mitt ble ganske forandret...
Jeg tror at hvis ikke det hadde skjedd for fem år siden, så tror jeg faktisk at jeg ville hatt det anderledes nå.... Hadde kanskje vært litt av det samme.... men likevel ikke helt det samme...
5 år går fort... Når man tenker tilbake så kan man fortsatt huske veldig mye av det som skjedde...
Du sitter kanskje å lurer på hva som skjedde for fem år siden, og som forandret så mye...
Det jeg snakker om, det er noe som bare skjedde da, og som ikke kommer til å skje igjen, hvertfall ikke på samme måten. Det kommer andre varianter av det, men ikke noe helt likt, men så skal det ofte mye til for at ting skal bli helt likt en gang til, med mindre du snakker om et regnestykke....
Du har kanskje klart å tenke deg til hva det var allerede, eller så kanskje du ikke har peiling i det hele tatt... Jeg skal gi deg noen hint til...
Det som skjedde gikk over 11 dager...
tallet 43 hadde noe å si...
Vet du det? neivel, da gir jeg litt flere hint...
Vi var fire stykker på nr. 43, Carita, Aron, Åsmund og meg
Det var mange mennesker der, og det kom hele tiden flere...
Har du klart det nå da? Ikke....? vel... vet ikke om jeg skal si det enda... eller vente... fordi det er ikke før den 16- 27 Oktober, at det er nøyaktig fem år siden...
Du vil vite det?
Vel, det er ingen ting ringere enn en kø... Du har sikkert gjettet det til deg for lenge siden...
Og som du kanskje vet, så er det ikke snakk om en helt annminnelig bil kø, eller butikk kø for å kjøpe inn dagens middag... Vi snakker om køen over alle køer...
Køen vi var i i 11 dager og netter, den køen som til slutt gav oss billetter til Ringenes Herre trillogiens siste film, Atter en konge...
Åh, som jeg savner den tiden, ringdans, kortspill, koslige mennesker, kalde høstdager, varme høstdager, lukten av høst... Pendlingen fra skolen og inn til Colloseum kino... Alle de rare blikkene man fikk av utenom forstående(hvis det er sånn det skrives) .... Alle komentarene fra klassekameratene som syntes det var kult, og at jeg var sprø... Læreren som også syntes det var kult...
Livets glade dager vil jeg kalde dem... Så klart, livet har mange glade dager fortsatt, og jeg har det jo egentlig ganske bra, sådet er jo glade dager dette også... Men de dagene.... De kunne ikke vært mer perfekte enn de var....
Hvordan kunne de dageneute i høstens kalde vær forandre livet mitt og meg som det gjorde, jeg var jo bare 12?
Vel, var kanskje ikke bare de dagene som gjorde sitt under i denne lille forandringen, jeg har jo alltid vært glad i middelalder, og lagde pilog buer og løp rundt i skogen med min bror og tremening som liten... Og etterhvert som jeg ble litt eldre, så begynte Carita å lese Ringenes herre, jeg husker vi satt på toget inn til skolen, og hun leste i forordet, det var ikke så veldig spennende å høre på skal jeg være ærlig...
Og etterhvert begynte Aron å lese dem, så kom den første filmen... Å, som jeg hadde lyst til å se dem, men mamma ga streng beskjed om at jeg ikke fikk lov til å se filmen før jeg hadde lest boka... Så jeg satte i gang, og plutselig var jeg ferdig, mammas forbauselse over at jeg leste den så fort som jeg gjorde kunne ikke sette en stopper for løftet hun hadde gitt, så filmen ble sett med stor glede, og ikke bare èn gang...
Det var noen mnd. til den andre filmen skulle komme ut... Og jeg leste og leste... tiden kom, og billettene skulle til å selges... Aron og Carita fikk lov til å dra å være i køen til filmen kom... Jeg skulle egentlig inn å besøke dem med boller og kakao, men jeg ble syk og Marion dro istedenfor...
Filmen kom og Aron og Carita fikk sett den... Jeg leste den andre boka på dansk, fordi jeg lånte den av min moster( eller egentlig mammas moster) som er dansk og bor i danmark( de som ikke vet hva moster er, så er det det samme som tante). Og jeg var snart ferdig med boka, og rakk akkuratt å se filmen på en av de siste forestillingene vi så den på Soria Moria, og jeg husker fortsatt komentarene vi fikk fra de andre i salen, de syntes det var gøy at vi hadde på oss kostymer...=)
Tiden gikk, og det ble tid for siste film, og siste kø....Aron og Carita satt i gang med planlegging av hvordan de skulle gjøre det....
( Jeg setter nå inn linken til en post jeg postet i våres, den forteller om køen, og minnene derfra, så enjoy;)
http://bexonomi.blogspot.com/2008/03/nostalgi.html
Takk for at jeg fikk dra i den køen mamma=)
Takk for at dere passet på meg, Carita og Aron:)
Takk for at du introduserte oss for Ringenes Herre Carita=) Selv med høytlesingen av forordet på toget:) Jeg husker at når jeg skulle begynne å lese bøkene, så leste duhøyt for meg, og etter hvert kapittel, så skulle jeg fortelle hva som hadde skjedd der, så vi var sikre på at jeg hadde fått det med meg... takk for det å Catte=)
Glad i dere alle^^
Jeg tror at hvis ikke det hadde skjedd for fem år siden, så tror jeg faktisk at jeg ville hatt det anderledes nå.... Hadde kanskje vært litt av det samme.... men likevel ikke helt det samme...
5 år går fort... Når man tenker tilbake så kan man fortsatt huske veldig mye av det som skjedde...
Du sitter kanskje å lurer på hva som skjedde for fem år siden, og som forandret så mye...
Det jeg snakker om, det er noe som bare skjedde da, og som ikke kommer til å skje igjen, hvertfall ikke på samme måten. Det kommer andre varianter av det, men ikke noe helt likt, men så skal det ofte mye til for at ting skal bli helt likt en gang til, med mindre du snakker om et regnestykke....
Du har kanskje klart å tenke deg til hva det var allerede, eller så kanskje du ikke har peiling i det hele tatt... Jeg skal gi deg noen hint til...
Det som skjedde gikk over 11 dager...
tallet 43 hadde noe å si...
Vet du det? neivel, da gir jeg litt flere hint...
Vi var fire stykker på nr. 43, Carita, Aron, Åsmund og meg
Det var mange mennesker der, og det kom hele tiden flere...
Har du klart det nå da? Ikke....? vel... vet ikke om jeg skal si det enda... eller vente... fordi det er ikke før den 16- 27 Oktober, at det er nøyaktig fem år siden...
Du vil vite det?
Vel, det er ingen ting ringere enn en kø... Du har sikkert gjettet det til deg for lenge siden...
Og som du kanskje vet, så er det ikke snakk om en helt annminnelig bil kø, eller butikk kø for å kjøpe inn dagens middag... Vi snakker om køen over alle køer...
Køen vi var i i 11 dager og netter, den køen som til slutt gav oss billetter til Ringenes Herre trillogiens siste film, Atter en konge...
Åh, som jeg savner den tiden, ringdans, kortspill, koslige mennesker, kalde høstdager, varme høstdager, lukten av høst... Pendlingen fra skolen og inn til Colloseum kino... Alle de rare blikkene man fikk av utenom forstående(hvis det er sånn det skrives) .... Alle komentarene fra klassekameratene som syntes det var kult, og at jeg var sprø... Læreren som også syntes det var kult...
Livets glade dager vil jeg kalde dem... Så klart, livet har mange glade dager fortsatt, og jeg har det jo egentlig ganske bra, sådet er jo glade dager dette også... Men de dagene.... De kunne ikke vært mer perfekte enn de var....
Hvordan kunne de dageneute i høstens kalde vær forandre livet mitt og meg som det gjorde, jeg var jo bare 12?
Vel, var kanskje ikke bare de dagene som gjorde sitt under i denne lille forandringen, jeg har jo alltid vært glad i middelalder, og lagde pilog buer og løp rundt i skogen med min bror og tremening som liten... Og etterhvert som jeg ble litt eldre, så begynte Carita å lese Ringenes herre, jeg husker vi satt på toget inn til skolen, og hun leste i forordet, det var ikke så veldig spennende å høre på skal jeg være ærlig...
Og etterhvert begynte Aron å lese dem, så kom den første filmen... Å, som jeg hadde lyst til å se dem, men mamma ga streng beskjed om at jeg ikke fikk lov til å se filmen før jeg hadde lest boka... Så jeg satte i gang, og plutselig var jeg ferdig, mammas forbauselse over at jeg leste den så fort som jeg gjorde kunne ikke sette en stopper for løftet hun hadde gitt, så filmen ble sett med stor glede, og ikke bare èn gang...
Det var noen mnd. til den andre filmen skulle komme ut... Og jeg leste og leste... tiden kom, og billettene skulle til å selges... Aron og Carita fikk lov til å dra å være i køen til filmen kom... Jeg skulle egentlig inn å besøke dem med boller og kakao, men jeg ble syk og Marion dro istedenfor...
Filmen kom og Aron og Carita fikk sett den... Jeg leste den andre boka på dansk, fordi jeg lånte den av min moster( eller egentlig mammas moster) som er dansk og bor i danmark( de som ikke vet hva moster er, så er det det samme som tante). Og jeg var snart ferdig med boka, og rakk akkuratt å se filmen på en av de siste forestillingene vi så den på Soria Moria, og jeg husker fortsatt komentarene vi fikk fra de andre i salen, de syntes det var gøy at vi hadde på oss kostymer...=)
Tiden gikk, og det ble tid for siste film, og siste kø....Aron og Carita satt i gang med planlegging av hvordan de skulle gjøre det....
( Jeg setter nå inn linken til en post jeg postet i våres, den forteller om køen, og minnene derfra, så enjoy;)
http://bexonomi.blogspot.com/2008/03/nostalgi.html
Takk for at jeg fikk dra i den køen mamma=)
Takk for at dere passet på meg, Carita og Aron:)
Takk for at du introduserte oss for Ringenes Herre Carita=) Selv med høytlesingen av forordet på toget:) Jeg husker at når jeg skulle begynne å lese bøkene, så leste duhøyt for meg, og etter hvert kapittel, så skulle jeg fortelle hva som hadde skjedd der, så vi var sikre på at jeg hadde fått det med meg... takk for det å Catte=)
Glad i dere alle^^
Unormal, normal, eller kanskje FOR normal...
På skolen på fredag var vi nede på våtrommet og skrapte bort sener og hinner på et skinn, da vi begynte å snakke om hvem av oss vi syntes var rar og ikke rar, sjenert og usjenert og forskjellige sånne ting... så kom det fra en at hun syntes jeg var FOR normal...
Jeg spørte da om hva hennes definisjon som normal var, da svarte hun: sånn som alle andre.
Jeg spørte da om hvordan alle andre var, da svarte hun: sånn vanlig hele tiden og gjør det du blir bedt om og sånt..
Men hæ....? En gang til? er jeg FOR normal? går det ann å være FOR normal? trodde i grunnen ikke jeg var normal i det hele tatt....
Det er vel ikke normalt at...
en jente på 12 år har lest alle ringenes herre bøkene og ligger i kø til filmene?
en jente på 17 insisterer på å vaske do og dusj midt på natta, nå hun i tillegg har fått forbud om å vaske den uansett...
en jente fra oslo søker seg på skole i Kautokeino...
en jente har mer lyst til å sove i telt utenfor en kino enn å sove hjemme i en myk god seng...
en jente spiser opp druer über fort( vet ikke egentlig hvor normalt/unormalt det er)
en jente hmm.... ja.. eh... kommer ikke på mer egentlig i farta.... men uansett...
Jeg vet ikke hva dere synes.... men er jeg virkelig FOR normal?
Kommer ikke helt over det... har aldri sett på meg selv som normal... synes i grunnen det høres kjedelig ut å være normal... tenk så kjedelig det må være å være FOR normal da....
Jeg vet i hvertfall hva min nesten meningsmåling skal bli.... For jeg begynner nesten å lure på om jeg faktisk er så unormal som jeg trodde....
Jeg spørte da om hva hennes definisjon som normal var, da svarte hun: sånn som alle andre.
Jeg spørte da om hvordan alle andre var, da svarte hun: sånn vanlig hele tiden og gjør det du blir bedt om og sånt..
Men hæ....? En gang til? er jeg FOR normal? går det ann å være FOR normal? trodde i grunnen ikke jeg var normal i det hele tatt....
Det er vel ikke normalt at...
en jente på 12 år har lest alle ringenes herre bøkene og ligger i kø til filmene?
en jente på 17 insisterer på å vaske do og dusj midt på natta, nå hun i tillegg har fått forbud om å vaske den uansett...
en jente fra oslo søker seg på skole i Kautokeino...
en jente har mer lyst til å sove i telt utenfor en kino enn å sove hjemme i en myk god seng...
en jente spiser opp druer über fort( vet ikke egentlig hvor normalt/unormalt det er)
en jente hmm.... ja.. eh... kommer ikke på mer egentlig i farta.... men uansett...
Jeg vet ikke hva dere synes.... men er jeg virkelig FOR normal?
Kommer ikke helt over det... har aldri sett på meg selv som normal... synes i grunnen det høres kjedelig ut å være normal... tenk så kjedelig det må være å være FOR normal da....
Jeg vet i hvertfall hva min nesten meningsmåling skal bli.... For jeg begynner nesten å lure på om jeg faktisk er så unormal som jeg trodde....
fredag 3. oktober 2008
Forglem meg ei...
Tenker du kanskje at det jeg skal skrive om er at jeg ikke vil dere skal glemme meg? vel, forsåvidt, det vill jo vært trist... veldig trist faktisk... men jeg satser på at dere ikke gjør det... =)
Det jeg vil fortelle om, det er den minste og fineste tingen som finnes...
Den er liten, den er gul i midten og rundt midten er den lyseblåe blader...
Det jeg vil fortelle om, det er den minste og fineste tingen som finnes...
Den er liten, den er gul i midten og rundt midten er den lyseblåe blader...
Det jeg snakker om, det er blomsten 'Forglem meg ei'
Den er liten, vokser gjerne i grøfter og steder hvor man som regel ikke går å ser. Og tenk det, det eneste den vil, er at vi ikke skal glemme den....
170
Av Kaizers Orchestra
Slapp av me komme snart igjen
Du vett me får tilstrekkelig med stipend
Nå går eg inn som frivillig soldat
Når eg går ut har eg blitt far
Det var kveld og det blei dag og kveld igjen
Eg skreiv brev på brev men eg fekk aldri brev igjen
Et halvt år med skudd og åpne sår
Et halvt år. Herre Gud, tiå går så seint
Takk Gud for sanitetens personal
For de syr samen rekrutt og general
Dagen kom, eg venta på signal
Eg fekk min siste ordre i frå høgaste befal og han skreik
170 gå å sjå om det er klart
Nei general, la meg få sleppa general
Det er lett for deg å senda inn en frivillig soldat
men kven skal ta seg av min hustru og mitt barn?
170 er det klart, er det klart?
170 me vente på et svar!
Slapp av me komme snart igjen
Du vett me får tilstrekkelig med stipend
Nå går eg inn som frivillig soldat
Når eg går ut har eg blitt far
Det var kveld og det blei dag og kveld igjen
Eg skreiv brev på brev men eg fekk aldri brev igjen
Et halvt år med skudd og åpne sår
Et halvt år. Herre Gud, tiå går så seint
Takk Gud for sanitetens personal
For de syr samen rekrutt og general
Dagen kom, eg venta på signal
Eg fekk min siste ordre i frå høgaste befal og han skreik
170 gå å sjå om det er klart
Nei general, la meg få sleppa general
Det er lett for deg å senda inn en frivillig soldat
men kven skal ta seg av min hustru og mitt barn?
170 er det klart, er det klart?
170 me vente på et svar!
torsdag 2. oktober 2008
Meningsmåling
Hvor liker du best å bade?
Havet 3 (30%)
Tjern 6 (60%)
Badekaret 0 (0%)
Innendørs baseng 0 (0%)
Utendørs baseng 1 (10%)
Jeg selv mener også at tjern er det beste stedet å bade... =)
Det er stille, fredelig og varmt vann der=) hvertfall som regel:p
utifra de siste meningsmålingene mine, villejeg tro at jeg har ca 10 faste lesere her, og jeg vil bare si hei til dere alle, og takk for at dere tar dere tid til å lese på tingene som skjer i mitt liv:p =)
Neste meningsmåling blir: Hvilken årstid er best?
onsdag 1. oktober 2008
De to søstre
Denne fortellingssaken er dedikert til Idun=) Min søster og bestevennine, som jeg er ufattelig glad i:) *klemme på søss* :)
Før i tiden, før det var forskjell på morgen og kveld. Så var det to søstre, Natt og Dag. Dag hadde langt og lyst hår. Og Natt hadde kortere hår, og det var mørkt. De var de beste søstrene som kunne tenkes, de gjorde alt sammen. Det gikk ikke en dag uten at de treftes, snakket og lo.
Den ene lys, og den andre mørk. De gjorde alt sammen. Og den ene kunne ikke gjøre noe som den andre ikke allerede visste om.
De visste alt om hverandre, og visste alt hva den andre ville gjort og sagt i en situasjon.
De passet perfekt sammen. Alt de gjorde, gjorde de sammen.
Men så kom dagen, høstdagen da de skulle skille lag. Dag skulle reise mot nord, hun skulle flytte fra sin søster og alt hva hun kjente til.
Det var en sår avskjed, og de gråt tårer som ble til skyer, og Dag forsvant inn i dem, og de førte henne nord.
Da hun kome fram, var hun så trist, og hun savnet sårt sin søster Natt. Hun lukket seg inne hele høsten og vinteren gjennom, i håp om at alt skulle gå bra til sist. Alt ble mørkt etter det, hele verden ble lagt i et dystert mørke. For da Dag forsvant, så var det ikke lenger noe lys i verden som kunne lyse opp.
Men da våren kom, gikk hun ut fra sitt skjulested, og mintes all latteren og alt søsteren og henne hadde gjort. Hun så at skyene av tårer igjen var borte. Og på samme måten som både hun og Natt hadde vekket opp planter og dyr alle andre år i forveien, gjorde hun det der oppe selv. Og hun ble fylt med latter og sang, og løp rundt med alle dyrene. Hun var glad igjen. Og lyset kom tilbake i verden.
Men da høsten kom igjen, ble hun trist, og begynte igjen å savne Natt... Så hun lukket seg inn igjen, og kom ikke ut fr til våren, og dette skjedde hvert år etter at hun dro... og det skjer fortsatt, når høsten kommer, lukker Dag seg inne, og det blir mørk ute. Og når våren kommer igjen, så går hun ut, og det blir lyst og sommeren kommer...
Det er derfor de har mørketid i nord på vinteren, og midnattssol på sommeren.
For søstrene passer fortsatt sammen, som Natt og Dag, mørke og lys, de virker inn på hverandre. Når Dag kommer ut, så kommer sola opp. Og når Dag går inn, så forsvinner sola, og Natt kommer, med månen.
De to søstrene hører alltid sammen, og ingenting kan skille dem, de hører sammen i livets løp. Og kanskje en dag treffes de igjen, og da vil det ikke lenger være forskjell på mørket og lyset, og de vil løpe rundt, le, gråte og dele alle tanker og opplevelser igjen....
Før i tiden, før det var forskjell på morgen og kveld. Så var det to søstre, Natt og Dag. Dag hadde langt og lyst hår. Og Natt hadde kortere hår, og det var mørkt. De var de beste søstrene som kunne tenkes, de gjorde alt sammen. Det gikk ikke en dag uten at de treftes, snakket og lo.
Den ene lys, og den andre mørk. De gjorde alt sammen. Og den ene kunne ikke gjøre noe som den andre ikke allerede visste om.
De visste alt om hverandre, og visste alt hva den andre ville gjort og sagt i en situasjon.
De passet perfekt sammen. Alt de gjorde, gjorde de sammen.
Men så kom dagen, høstdagen da de skulle skille lag. Dag skulle reise mot nord, hun skulle flytte fra sin søster og alt hva hun kjente til.
Det var en sår avskjed, og de gråt tårer som ble til skyer, og Dag forsvant inn i dem, og de førte henne nord.
Da hun kome fram, var hun så trist, og hun savnet sårt sin søster Natt. Hun lukket seg inne hele høsten og vinteren gjennom, i håp om at alt skulle gå bra til sist. Alt ble mørkt etter det, hele verden ble lagt i et dystert mørke. For da Dag forsvant, så var det ikke lenger noe lys i verden som kunne lyse opp.
Men da våren kom, gikk hun ut fra sitt skjulested, og mintes all latteren og alt søsteren og henne hadde gjort. Hun så at skyene av tårer igjen var borte. Og på samme måten som både hun og Natt hadde vekket opp planter og dyr alle andre år i forveien, gjorde hun det der oppe selv. Og hun ble fylt med latter og sang, og løp rundt med alle dyrene. Hun var glad igjen. Og lyset kom tilbake i verden.
Men da høsten kom igjen, ble hun trist, og begynte igjen å savne Natt... Så hun lukket seg inn igjen, og kom ikke ut fr til våren, og dette skjedde hvert år etter at hun dro... og det skjer fortsatt, når høsten kommer, lukker Dag seg inne, og det blir mørk ute. Og når våren kommer igjen, så går hun ut, og det blir lyst og sommeren kommer...
Det er derfor de har mørketid i nord på vinteren, og midnattssol på sommeren.
For søstrene passer fortsatt sammen, som Natt og Dag, mørke og lys, de virker inn på hverandre. Når Dag kommer ut, så kommer sola opp. Og når Dag går inn, så forsvinner sola, og Natt kommer, med månen.
De to søstrene hører alltid sammen, og ingenting kan skille dem, de hører sammen i livets løp. Og kanskje en dag treffes de igjen, og da vil det ikke lenger være forskjell på mørket og lyset, og de vil løpe rundt, le, gråte og dele alle tanker og opplevelser igjen....
Abonner på:
Innlegg (Atom)