Usagt Kjærlighet

Norsk tentamen høsten 08.
Av Rebekka Bræstrup Løsnes

Det var høst, og han satt med knærne dypt ned i sanden, foran den gamle trebiten, han hadde hodet i hendene, hva hadde han gjort? Han kunne merke store regndråper som kom med vinden, inn fra havet, det var store og tunge dråper, han tittet ned på knærne og forbi, der så han planken, og på den, der var bokstavene.

De skjebnesvangre bokstavene, han klarte ikke å få de ut av hodet, han visste at de hadde vært sanne, men han hadde ikke klart, og ville ikke klare å høre på dem. Ikke etter at han hadde sviktet henne, glemt henne, han hadde aldri klart å være den faren han ønsket å være, og nå kunne han aldri bli det heller, det var for sent. Han så på bokstavene et øyeblikk til, før han brått tok tak i planken og kastet den fra seg med et brøl, han begravde hode ned i hendene igjen, og gråt.

Der kom hun, hun løp, løp så fort som at det så ut som at hun aldri mer skulle løpe, og det skulle hun ikke, skulle hun? I hvert fall ikke her, ikke her nede, ikke i denne verden. Men det visste hun ikke, gjorde hun? Hun løp, hun var nettopp ferdig med siste skoledag før ferien, og hadde plukket en fin liten blomsterbukket til han, han satte seg ned på huk, og omfavnet henne. Aldri, aldri skulle det skje henne noe, ikke noen gang, han skulle passe på henne.

Han løftet på hodet, det begynte å bli mørkt, han måtte komme seg bort, ingen måtte finne han, hva skulle han si? Hva skulle han si hvis noen skulle spørre…? Han visste ikke, han visste bare at han måtte komme seg bort. Han småløp bortover langs stranden, han måtte komme seg bort.

Det var midten av sommerferien, hun hadde vært en uke hos farfar på landet, men nå var det på tide å dra hjem igjen. Men han kom ikke, hvorfor kom ikke pappa, det var i dag, var det ikke? Hun satt der alene på bussholdeplassen og ventet, hun ventet lenge, hele kvelden, og etter hvert kom natten, hun var redd, hun var jo bare ni år.

Hun tok opp Rufus, den lille bamsen hun hadde fått av pappaen sist hun hadde vært hos tannlegen. Hun krøllet seg sammen til en liten klump på gulvet i det høyre hjørnet, hun var så redd… Hun hørte en bil komme kjørende, hun åpnet øynene og satte seg opp, bilen stoppet. Ut kom han, han så rundt seg, og ropte på henne, hun sprang opp og hoppet i armene hans, men han sa ingenting, bare holdt henne.

Han satte henne inn foran i bilen og tok på belte, og satte seg selv bak rattet og begynte å kjøre. Han var så stille, han hadde enda ikke sagt noen ting. Hun bøyde seg ned i sekken som sto ved føttene sine, og tok opp en gammel trebit, hun gav den til faren og sa at hun hadde laget noe til han, hos farfar. Han tok den i hånda og så undrende på den, han snudde den rundt, og der så han at det sto med store bokstaver ‘ JEG ELSKER DEG, PAPPA’.

Han hadde kommet til slutten av stranden, det som før hadde vært våt sand, var nå blitt gjort om til store skarpe steiner, og en høy og bratt skrent som skrånte over dem.Men hvorfor ikke? Hvorfor kunne han ikke gjøre slutt på alt nå? Han begynte å klatre, steinene var blitt glatte av alt regnet som hadde falt, og så skarpe at de skar seg inn i hendene hans, men det gjorde han ingenting, for ingenting kunne gjøre mer vondt enn den smerten han allerede hadde inni seg.

Det var starten av det nye skoleåret, og hun hadde nettopp begynt på den 3 uken ut i femte klasse, hun var en så lykkelig liten jente, han kunne ikke annet enn å smile når han tenkte på henne. Men han klarte likevel alltid å svikte henne på ett eller annet vis, det virket ikke som om hun tenkte på det, for hun gjentok alltid de samme ordene som sto på planken, igjen og igjen...

Men denne dagen, den skulle forandre alt, alt han hadde vært og prøvd å være, han hadde tenkt ut at denne helgen, så skulle de dra på en tur sammen, de skulle dra til Sverige. Han hadde tenkt at de på veien skulle stoppe ved stranden, hvor de skulle bade og kose seg.Men siden været ikke egentlig var så fint, så hadde hun ikke egentlig lyst til å være med ut på stranden, det brygget nemlig opp til kraftig regn og vind. Men han sa at en liten tur ut kunne vel ikke skade… Men det var det den gjorde…

Aldri mer kunne det bli slik det var igjen, og det var bare hans feil.

Han sto på toppen av klippen og så ned på havet som skvulpet inn over de skarpe steinene, gang på gang, lang der nede. Han satte seg et øyeblikk på kanten og så ned, det var langt, men likevel, hva kunne vel være verre en det som alt hadde skjedd? Han hørte de, de kom nå, de visste hvor han var… Han snudde seg, og så de blå lysene komme nærmere og nærmere, han reiste seg fort opp. Han hørte at bilene stoppet, det var tre av dem. Dørene gikk opp, og han hørte dem rope til han gjennom regnet, han hørte at bakdøren gikk opp… Han tok sprang, og hoppet…

Han satte giret i revers for å rygge inn på parkeringen, og akkurat i det han tråkket inn pedalen, hørte han bakdøra gå opp, et hyl, og så total stillhet… Han skrek, og fortet seg ut av bilen, der lå hun, den lille jenta hans og ved siden av, planken, han tok henne i armene sine, han hørte henne viske forsiktig, at hun elsket han, men han klarte ikke å ta det inn, alt han hadde gjort, alle feilene han hadde begått, hun kunne ikke gjøre det, han så på henne, og sa ”Veslejenta mi, jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg har aldri visst hva jeg skulle si, jeg har sviktet deg altfor mange ganger… Jeg klarer ikke å ta det inn... Jeg vet ikke hva jeg skal si… ”
Hun smilte svakt og pekte forsiktig ned på planken, lukket øynene, og var borte…

Han skrek ut i smerte, hva hadde han gjort, han la henne inni bilen, og kysset pannen hennes forsiktig, før han tok tak i mobilen og ringte politiet…. Han klarte ikke å si noe, han ville aldri mer kunne si noe som helst, han slang fra seg mobilen, tok tak i planken og løp ned til stranden, satte seg ned på kne, og la den foran seg, og gråt….

Ever cried without knowing why?

Ever cried not knowing why?
Tears that is rolling down your cheek
The salty tears that is rolling down
down on your mothers sweater

Every cried not knowing why?
Even if nothing is wrong

Just the feeling of beeing loved

The feeling of be taken care of

Ever cried nor knowing why?

Is it something that you think of?
Is it something you miss?
Is it something you don't know?

Ever cried not knowing why?
maybe you're just tired

maybe you've just missed to be held

Or maybe it is a question without answer...

Who knows?
not me...
I just cried in my mothers arms

Not knowing why


Av Rebekka Bræstrup Løsnes

En hyllest til...

Idag er det 25 år siden de sa ja til hverandre inne i første Metodistkirke inne i oslo... Det er 25 år siden de valgt å leve sammen i gode og onde dager... 25 år er det siden de sa ja til å være sammen resten av livet sitt=D

Mamma og pappa har idag nådd 25 års bryllupsdag, også kaldt Sølvbryllup:D
Og det er ganske kult, siden det er ikke mange som holder sammen så lenge nå i våre dager... så det er kult:D og jeg er ganske glad for det å =)

Men i dag er det også 50 år siden moster Ulla og onkel Konrado sa ja, og mormor og morfar, selvom mormor døde for snart 9 år siden.... Men uansett... 50 år er også ganske kult:) Det har allerede vært to gullbryllupper de siste to årene.... Og ett bryllup, der min tremening Jonas giftet seg med ei utrolig søt jente som heter Anine=)

Men de vi skal feire idag er mamma og pappas 25 års bryllupsdag:)

En dag, to dag, tre dag...

2 dager 19 timer og 28 minutter.... Det er det den står på.... 2 dager, 19 timer 28 minutter =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D =D

Snart er jeg hjemme:D JAAAA:D:D




Si fra til alle
Jeg er på vei
Til venner jeg gjerne vil se
la alle få vite jeg er på vei
og jeg gleder meg så veldig til det

si fra til alle jeg er på vei
at jeg vandrer over mo og myr
mens en sol skinner blidt
der jeg er på vei
og jeg smiler og føler meg yr

vi ser fram til å møte hverandre igjen
da glemmer vi distansene dit
vi forteller luft og vann
som vi kan le av
bare tanken gjør meg glad

så si fra at jeg er på vei
til venner jeg gjerne vil se
jeg får sove under stjerner
hvem ønsker mer?
mens en gul måne trygt følger med

denne snø glemmer ei
jeg har mitt mål
snart skinner en sol
vent og se
og en sommer visker vind i ditt fjes
den gjør deg glad
mens du skynder deg så spendt av sted
for jeg er på vei nå
spent og ivrig
jeg er på vei nå

Our last summer

The summer air was soft and warm
The feeling right, the paris night
Did it's best to please us
And strolling down the elysee
We had a drink in each cafe
And youYou talked of politics, philosophy and i
Smiled like mona lisa
We had our chance
It was a fine and true romance

I can still recall our last summer
I still see it all
Walks along the seine, laughing in the rain
Our last summer
Memories that remain

We made our way along the river
And we sat down in the grass
By the eiffel tower
I was so happy we had met
It was the age of no regret
Oh yes

Those crazy years, that was the time
Of the flower-power
But underneath we had a fear of flying
Of getting old, a fear of slowly dying
We took the chance
Like we were dancing our last dance

I can still recall our last summer
I still see it all
In the tourist jam, round the notre dame
Our last summer
Walking hand in hand

Paris restaurants
Our last summer
Morning croissants
Living for the day, worries far away
Our last summer
We could laugh and play

And now you're working in a bank
The family man, the football fan
And your name is harry
How dull it seems
Yet you're the hero of my dreams

I can still recall our last summer
I still see it all
Walks along the seine, laughing in the rain
Our last summer
Memories that remain

I can still recall our last summer
I still see it all
Walks along the seine, laughing in the rain
Our last summer
Memories that remain

Loreena McKennitt - The Wexford carol

Good people all, this Christmas-time,
Consider well and bear in mind
What our good God for us has done
In sending his beloved Son.
With Mary holy we should pray
To God with love this Christmas day;
In Bethlehem upon that morn
There was a blessed Messiah born.

The night before that happy tide
The noble Virgin and her guide
Were long time seeking up and down
To find a lodging in the town.
But mark how all things came to pass;
From every door repelled alas!
As long foretold, their refuge all
Was but an humble ox's stall.

There were three wise men from afar
Directed by a glorious star,
And on they wandered night and day
Until they came where Jesus lay,
And when they came unto that place
Where our beloved Messiah was,
They humbly cast them at his feet,
With gifts of gold and incense sweet.

Near Bethlehem did shepherds keep
Their flocks of lambs and feeding sheep;
To whom God's angels did appear,
Which put the shepherds in great fear.
'Prepare and go', the angels said.
'To Bethlehem, be not afraid:
For there you'll find, this happy morn,
A princely babe, sweet Jesus born.

With thankful heart and joyful mind,
The shepherds went the babe to find.
And as God's angel had foretold,
They did our saviour Christ behold.
Within a manger he was laid,
And by his side the virgin maid,
Attending on the Lord of life,
Who came on earth to end all strife.

tradirei her er jeg:)

jeg har ikke vært så god på å oppdatere her i det siste.... men skal prøve å gjøre noe med det, selvom det isåfall antageligvis blir kun frem til de 19, siden da skal jeg dra hjem, o'glede:D
Man kan vel si at jeg gleder meg ganske mye=)

nå på fredag så skal jeg til finnland, og ikke et hvilket som helst sted i finnland heller... jeg skal til... eh.. hmm.. hva heter det igjen... Jo, Rovaniemi... Og vet du hva slags plass det er?
Det er nisseland:D jeg skal treffe Julenissen:D Jippiyayey, jippiyayoooo:) Så det blir bra:) Også ska jeg hjem snart i tillegg.... og weeee=)

Jeg gleder meg ganske masse til det da... for å si det sånn...:P =)

Ha det fint, og spis masse kake:)

Julestemning

Jeg vet ikke med deg, om du er i julestemning eller ei... oi.. det rimte..:P
Men jeg vet at ikke helt klarer å komme i julestemning enda...
Jeg ser etter hvilken dato det er, og ser at.. oi ... det er den 4 desember, da er det bare 20 dager igjen til julaften... Me jeg klarer liksom ikke helt å få inn denne julestemningen...

Selvom rommet er ryddig... eller.. ok, det er ikke så ryddig.. men ryddig til å være meg...:p
Julepynt er hengt opp, og julegardiner, adventskalender, snø og klementiner... eller... mandariner som de sier her oppe isteden for klementiner, selvom jeg lover, det er klementiner...
Selvom alt dette er sånn, og det bare er 20 dager igjen til jul, og jeg vet at man burde jo komme litt inn i stemningen snart da... men det er kanskje bare det at noe av det som har fått meg i julestemning helt siden jeg var liten, ikke er her oppe.... Og det er Oslo i desember...

Jeg har dratt gjennom Oslo hver eneste dag fra 5-10 klasse, og jeg var masse i oslo i fjor....
Det å komme til oslo, se det store juletreet stå midt på oslo s, klokkene som henger over karl johanns gate, julenissen som trasker rundt på oslo s og dele ut klementiner og pepperkaker, alle englene som henger i taket på oslo s, og hele stemningen der, som roper ut at nå er det jul....
den er ikke her oppe...

Jeg savner å dra gjennom oslo i desember, og bare kjenne på stemningen og alle menneskene som er å handler julegaver, og er ute på cafè og diskuterer hva de har kjøpt og hva de skal kjøpe...

Jeg savner den følelsen av å dra gjennom oslo i desember....

Meningen med Kauto...?

Jeg tror jeg idag har funnet noe av meningen med at jeg flytta opp hit... =D
det er i grunnen helt utrolig....

jeg satt på adventskonferansen idag, og han som skulle preke der idag sa det som jeg man hører så ofte, om at vi må be om at alle i rommet skulle få noe ut av møtet og sånt... Og det ba vi om... Og det har jeg vært med på å be m flere ganger før å, utenom at det egentlig har gjort noe særlig med meg i løpet av møtet....

Prekenen hans var jo veldig bra den, men det var ikke noe i meg som fikk sånn veldig store åpenbaringer eller slikt...
Men etter møtet, så var det kaffe og kaker, også satte jeg meg sammen to fra bibelgruppa jeg er med i, og to andre jeg ikke kjente...Så kom det ei jente bort for å hilde på meg, hun het Elisabeth, hun kommer fra Ny genersasjon, og vi prata sammen, og sånt, også kom vi frem til det at Ny genrasjon kanskje skal komme til skolen jeg går på, til våren da;)
Noe jeg synes hadde vært skummelt, men også utrolig kult....

Jeg har liksom tenkt litt på det om hva var egentlig meningen med at jeg dro opp hit, hadde Gud en mening med det?
Og ser ut som at han hadde det gitt.... :D
Jeg fikk et lite kikk kan man si...:p
Var jo på Ten Oase i sommer, og var da på Laget og Ny generasjon sitt seminar, Og for dere som ikke vet hva ny generasjon er, så er det en kristen generason som drar rundt på skoler dit folk vil i landet... :)
Og hvertfall, da tenkte jeg at åh... hadde vært sykt kult å få med ny generasjon på skolen min, jeg visste ikke at jeg skulle gå her oppe da... men uansett... jeg turte ikke gjøre noe med det, siden det er jo skummelt... det er jo et steg ut i noe nytt sant...

men idag , så kom det til meg... Og jeg tror det er grunnen til at jeg har kommet opp hit....
Vi snakket og ba også om det på en av de første bibelgruppene vi hadde i høst, om at vi ville gjøre noe med ungdomsmiljøet i kauto... Og... Ja....

for øyblikket er jeg overbevist om at dette er noe jeg skal gjøre... og at det er det Gud skal bruke meg til nå.... Og det er så god følelse.... =p
har aldri skjønt hva Gud ville med meg og mitt liv... men nå kom det=D

Så vet dere det=)
weee:D
*glad*

For tiden....

For tiden er jeg i sameland
For tiden har vi begynt å lage skaller (samiske sko)
For tiden vever vi store fine sjal
For tiden snør det her
For tiden er det mellom 5-10 minus
For tiden har jeg det egentlig ganske bra
For tiden gleder jeg meg til praksisting neste uke, da skal jeg lage kniv
For tiden savner jeg hjemme
For tiden savner jeg familie og venner
For tiden savner jeg nærhet med mennesker
For tiden gleder jeg meg til jul
For tiden er det bare tre uker til jeg er hjemme
For tiden missunner jeg de som skal hjem på praksis neste uke
For tiden ser jeg på One Tree Hill
For tiden hører jeg masse på musikk
For tiden chatter jeg med venner
For tiden snakker jeg i telefonen med familie
For tiden har jeg sendt brev med Idun
For tiden savner jeg Idun
For tiden ser jeg lite på film
For tiden skal jeg sitte litt barne vakt for to nydelige unger
For tiden går jeg i en bibelgruppe
For tiden skal jeg på adventskonferanse i helga
For tiden er det snart slutt på november
For tiden pyntes det til jul
For tiden kjøpes det julegaver
For tiden har jeg masse tanker, men vet ikke hva de er, de bare er der
For tiden gleder jeg meg mer enn noe annet å dra hjem....

I don't wanna be...

I don't need to be anything other than a prison guard's son
I don't need to be anything other than a specialist's son
I don't have to be anything other than the birth of two souls in one
Part of where I'm going, is knowing where I'm coming from

I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think of me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I've got to do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me

I'm surrounded by liars everywhere I turn
I'm surrounded by imposters everywhere I turn
I'm surrounded by identity crisis everywhere I turn
Am I the only one who noticed?
I can't be the only one who's learned

I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think of me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I've got to do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me

Can I have everyone's attention please?
If you're not like this and that, you're gonna have to leave
I came from the mountain
The crust of creation
My whole situtaion-made from clay to stone
And now I'm telling everybody

I don't want to be anything other that what I've been trying to be lately
All I have to do is think of me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I've got to do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me
I don't want to be

jah...

Jeg har nesten alltid lyst til å kunne skrive et bra og litt dypt innlegg.... Men det er jo ikke alltid det går. Man vet ikke hva man skal skrive om, og det ender istedenfor med at man ikke skriver noen ting... Jeg skal helt ærlig si at det nesten har vært litt småskummelt med dette innlegget, jeg tenkte at dette innlegget skal være noe helt spesielt... noe som kanskje setter en tanke inn i hodet til noen andre...

Men tingen er... At selvom dette er innlegg 100, så er det ikke no bedre eller mer tankevekkende enn alle de andre... Heller mindre... eller kanskje bare mitt i mellom.... ?

De siste månedene etter at jeg flyttet, som vi si fra august til nå, så har jeg lagt ut 73 innlegg iløpet av 98 dager, som vil si sirka 0,75 innlegg hver dag....det er en del igrunn.... med tanke på at fra desember- 07 til juli-08, la jeg ut 26 innlegg tilsammen...
Så man kan vel si jeg er litt stolt over at jeg har klart å skrive så mange innlegg jeg har gjort de siste 3-4 månedene.....

Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive mere... 100 er et gansk ehøyt tall egentlig... erikke mange mennesker som blir 100 år... men, hvis man tenker på hundre i forhold til uendeligheten... da er det ikke mye vett.... det er bare som en liten prikk... som en stjerne på himmelen i forhold til de andre...

Hva er det da som gjør at 100 virker så stort og så viktig...?
Jeg vet ikke.... men det er vel bare sånn det er kanskje....
Et slags mål for noe man skulle komme seg til... neste steg, neste mål... hva blir det?
Kanskje noe helt nytt.... Hvem vet... Ikke jeg...

I de siste 100 innleggene ligger det minner, tanker, latter og glemte ting....
Det ligger ting man kan ta opp igjen, for å minnes tider som var, tider som er borte, og bare lever i minnene, ting som aldri mer vil skje...
Ting som minner en om at livet går videre, og at det ikke går å gjøre noe med det... livet ruller videre, som en liten klinkekule på veien... det kommer dumper, nedoverbakker, oppoverbakker, steder hvir den ruller sakte, steder den rulle fort, steder der den ikke vet om den skal gå opp eller ned, og svinger som fører den vidre til veikryss og valg... men den fortsetter fremover, og drar aldri tilbake igjen....

Skype, piano og sang

Jeg sitte rher på rommet mitt å hører på Carita synge og spille på den andre siden av norge, gjennom høretelfoner og skype, Og siden skype er litt småteit, så kan jeg ikke synge med siden det blir forsinkelser....
Men koslig er det nå likevel=) Hun synger nå O Helga natt, den er fiiiin=)

Savner å sitte ved pianoet å synge og spille.... Jeg vil være der sammen henne og spille og synge... er så koslig. ... vi har planer om å gjøre det i jula, spillemasse og synge masse sammen...

Jeg vil også synge og spille.... :(

*savner Carita*
*savne familien*
*savne piano*
*savne sang*
*savne hjemme*

(vet du skrev det siste der som en kommentar på en annen post marion, men det er så sant så sant.... )

One day I'll fly away...

She was lying in the garden with her eyes closed. The only thing she could hear, were cars driving past the house, suddenly everything became silent. She opened her eyes in wonder, and looked up at the skies.
They were drifting away, far away from her, and everything close to her. She wanted to drift away with them, just fly away like nothing else mattered.
She wanted to feel the wind in her hair, and she wanted to feel free, free from everything she knew, all her thoughts, and everything in her life…
She just wanted to fly away…

Suddenly, she heard a car, far away, it came closer, and then it drove past. She closed her eyes and fell asleep.

Uvanlig ting

Det var sommer og kveld, og månen var uvanlig sterk, de var 7 stykker der ute, de så på den skinnende månen, hvordan klarte den å lyse så mye?
Plutselig ble månen større, de skjønte at, oi, nå kommer den nærmere...
Så, uten forvarsel, så begynte den å brenne, de så at flammen begynte på den ene siden av månen, og krøp utover resten, det tok ikke lange tiden, kanskje bare ett sekund eller slik...
Og når flammene traff hverandre på den andre siden, så sa det *Poff*, og ut av månen kom det planeter og forskjellige ting...
De ble redde, løp inn i huset og inn i stua, for der kunne man fortsatt se månen.
månen fortsatte med å ha mange småeksplosjoner, og de kunne ikke gjøre annet enn å se på...

*helt sort*

Jeg våknet, ristet av meg adrenalinet, så på klokka, 04:58. Jeg snudde meg, og fortsatte å sove...

Månen

Månen er hennes
Hun fikk den
Av den hun er glad i
Av den hun bryr seg om

Den fine runde månen
Som lyser opp hver skygge på natten
Den lyser og skinner
Den vekker opp minner
Om natten de delte
Om tanker som svevde
Om alt som ble sagt
Og alt som ble usagt

Månen er hennes
Hun deler den gjerne
Men helst kun med han
Han hun er glad i
Han som hun bryr seg om
Han som gav den
Det kjæreste hun har
Månen


Av Rebekka Bræstrup Løsnes 24.08.08

Jeg vet ikke...

Jeg vet ikke hvem du er som leser dette
Jeg vet ikke hva dine tanker og følelser er
Jeg vet ikke om du føler som meg, eller helt motsatt, eller hvordan du har det inni deg nå
Jeg vet ikke om du kjenner meg, eller jeg kjenner deg
Jeg vet ikke om vi har gitt klem eller ikke
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette sånn at du kan lese det... kanskje er det mine aller innerste tanker, eller kanskje er det bare noe jeg finner på
Jeg vet ikke hvordan du tolker det jeg skriver
Jeg vet ikke en gang om du leser det jeg skriver
Jeg vet ikke om jorda vil gå under i morgen
Jeg vet ikke om det er noen jeg aldri kommer til å se igjen
Jeg vet ikke hvem jeg vil bli kjent med
Jeg vet ikke ikke om det er deg
Jeg vetikke hvorfor bamser er koslig, eller hvorfor varme er godt
Jeg vet ikke hva som vil skje i morgen, og jeg vet ikke alt som skjedde i går
Jeg vet ikke hvem som tenker på det samme som meg
Jeg vet ikke hvem som går samme vei
Jeg vet ikke hva som skjer på den andre sidden av jordkloden
Jeg vet ikke hvem sm blir født, og hvem som dør
Jeg vet ikke hvem som klemmer nå
Jeg vet ikke hvem som sier no koslig
Jeg vet ikke hvem som planlegger skumle ting
Jeg vet ikke hvem som planlegger koslige ting
Jeg vet ikke hvem som er lykkelig eller hvem som er på bånn
Jeg vet ikke hvem som er lyset for en annen
Jeg vet i grunnen ingenting

Hvorfor er det så mye man ikke vet? Man kan føle man vet alt.... men så vet man egentlig ingenting...

Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev dette innlegget en gang.. jeg skulle jo egentlig sove... men så skrev jeg dette istedenfor.. men hvorfor? Jeg vet ikke....

Du spørger, min dreng

Jeg føler jeg er kommet inn i en her-er-en-sang-jeg-synes-du-skal-høre periode, hvor jeg legger ut sanger jeg synes er fine eller slikt=)
Og her er sangen som bloggen min har navnet sitt fra=)
Jeg har ikke funnet den på youtube, så dere får bare lese teksten, eller synge den hvis dere kan melodien.

Jeg synes denne sangen er så fin, Jeg husker jeg og Marion satt ved pianoet å spillte og sang på den, og serlig etter Septemberselskapet=)
Så, her er den nå ihvertfall:)

Du spørger, min dreng
Tekst: A. M. Glückstad
Melodi: H. C. Lumbye

Du spørger, min dreng, hvad jeg vil med den visne viol,
hvis blade er tørre som bøgernes i min reol?
Med friske og grønne violer og roser af smukkeste sort
du vil mig belønne, ifald jeg vil kaste den bort.

Se, den ting begriber du ikke, før du bliver stor,
og meget, min lille, du end skal erfare på jord.
Din moder jo rakte med kærlige hænder mig rødmende den,
den dag, da hun sagte fremstammed: Min kæreste ven!

Og når så engang jeg skal samles med hende igen,
da komme vel fremmede folk på mit kammer herhen.
De kaste til side violen, billetter og lokken og kram,
thi ingen kan vide, hvad værd det har ejet for ham.

Thi minderne, ser du, min ven, er vor dyreste skat,
de følge som drømme os selv i den mørkeste nat.
Så læg kun i graven hos mig du den blomst med det visnede løv,
i dødningehaven er jeg som violen blot støv.

The Prince of Egypt

Dette er en film jeg så masse på når jeg var liten... Jeg så den først gang på kino... tror jeg... er ikke sikker, men jeg mener det... Og jeg var liten, vet ikke hvor liten jeg var... men ike stor hvertfall... jeg leste på nettet at den kom ut i 1998, så da var jeg vel 7 år...
Wow... jeg var liten...

Når jeg hører musikken fra denne filmen, så merker jeg det er noe inni meg som reagerer, om det er en slags nostalgi eller hva det er, det vet jeg ikke....
Musikken er så utrolig bra, vi hadde CD med musikken på hjemme, og jeg hørte på den om og om igjen...

jeg kunne jo ikke noe særlig engelsk, så når jeg sang med, så hørtes det sikkert ikke så fint ut... det ble jo bare lydene jeg hørte....

Jeg vet ikke hva det er, men den filmen er så bra... Jeg liker den=)

På denne tiden, så husker jeg at jeg delte rom med Carita, og jeg husker at etter jeg hadde sett den, så var jeg så redd for at det skulle være slanger i fotenden av senga mi... Og det var en liten periode hvor jeg aldri sovnet før Carita kom, bare fordi jeg var redd for at det skulle være slanger der... Jeg var faktisk livredd for at det skulle være noen der, og jeg syntes jeg kunne merke at de beveget seg og sånt...

Jeg var så redd... Nesten litt rart at jeg likte filmen så sykt godt, men ble redd og ikke klarte å spvne forde....

heh... er rart...





[Jethro]
A single thread in a tapestry
Through its color brightly shine
Can never see its purpose
In the pattern of the grand design

And the stone that sits on the very top
Of the mountain's mighty face
Does it think it's more important
Than the stones that form the base?

So how can you see what your life is worth
Or where your value lies?
You can never see through the eyes of man
You must look at your life

Look at your life through heaven's eyes
Lai-la-lai...

A lake of gold in the desert sand
Is less than a cool fresh spring
And to one lost sheep, a shepherd boy
Is greater than the richest king
If a man lose ev'rything he owns
Has he truly lost his worth?
Or is it the beginning
Of a new and brighter birth?

So how do you measure the worth of a man
In wealth or strength or size?
In how much he gained or how much he gave?
The answer will come
The answer will come to him who tries
To look at his life through heaven's eyes

And that's why we share all we have with you
Though there's little to be found
When all you've got is nothing
There's a lot to go around

No life can escape being blown about
By the winds of change and chance
And though you never know all the steps
You must learn to join the dance
You must learn to join the dance
Lai-la-lai...

So how do you judge what a man is worth
By what he builds or buys?
You can never see with your eyes on earth
Look through heaven's eyes
Look at your life
Look at your life
Look at your life through heaven's eyes

Meningsmåling

Hvilket kjeledyr kunne du helst tenke deg?

Hund 8 (80%)
Katt 2 (20%)
Gullfisk 0 (0%)
Ilder 0 (0%)
Et annet 0 (0%)

Ser ut som hunden tar ledelsen :D
Ikke at jeg synes det er så rart igrunn.. jeg vil helst også hatt hund^^
Jeg vet jeg har vært litt sløv i det siste både med å oppdatere bloggen og sånt... men det har rett og slett vært fordi jeg ikke har visst hva jeg har skullet skrive... Og siden mitt hode er litt tomt, så blir det en pause med meningsmålinger.... bare å si ifra hvis dere får en idè om hva jeg kan ha der....:P

Farewell and adieu

En fin sang jeg fant på det gamle RoI forumet, sangen på youtube, er vel på fransk eller noe... men je gsyntes det var så fint, så jeg tok den med her, så får dere heller lese den norske teksten jeg plukket fra forumet... =)

”Farvel og adjø”
Melodi: ”Farewell and adieu”
Tekst skrevet av : Andreas, Gullik og Even




Farvel og adjø, dere døtre av Lassath,
Farvel og adjø, dere døtre av kyrn.
For vi er skrevet inn i den Hadelske hæren,
Men vi håper at snart kan vi møtes igjen.

I skog og på mark, for prins Filip av Hadel,
Med bue og spyd, mot Skelics menn.
Vi lar oss ei stoppe, av Balgaeisk gerilja,
Eller noen andre, som hindre oss vil.

I 345, under Hardeknut Slembe,
Mot halvtroll og menn, ved Alendefjell’s fot
Mens klanene holdt dem, i fjellenes daler,
Kom vi på dem østfra, og seieren ble vår

I skog og på mark, for prins Filip av Hadel,
Med bue og spyd, mot Skelics menn.
Vi lar oss ei stoppe, av Baelgaisk gerilja,
Eller noen andre som hindre oss vil.

I 359, ved Narn sine murer
Etter drepende marsj, mot Skelic vi slåss
For hver tapre mann som vi mistet i slaget,
Tok vi fire fra Skelic, og seieren ble vår.

I skog og på mark, for prins Filip av Hadel,
Med bue og spyd, mot Skelics menn.
Vi lar oss ei stoppe, av Baelgaisk gerilja,
Eller noen andre som hindre oss vil,
Eller noen andre som hindre oss vil.

Typisk Norsk short film

Kan ikke annet enn å fnise litt av denne videoen her=p den ble laget av TV- programmet 'Typisk Norsk' ;)
Enjoy!


De vanskeligste ordene i verden

Bet on it...

De siste dagene ha jeg sittet på skolen med musikk på ørene når vi jobber selvstendig... en sang som jeg har hørt på er 'Bet on it', fra High school musical... tror det er fra den andre filmen.... vet ikke helt hvorfor, men det er noe med starten på den som er sånn utrolig.. Hva skal man si? jah... liker den hvertfall=p

Tekst under bildet, hvis du vil lese=p



Everybody's always talking at me
Everybody's trying to get in my head
I wanna listen to my own heart talking
I need to count on myself instead

Did you ever?
Loose yourself to get what you want
Did you ever?
Get on a ride and wanna get off
Did you ever?
Push away the ones you should've held close
Did you ever let go?
Did you ever not know?

I'm not gonna stop, that's who I am
I'll give it all I got, that is my plan
Will I find what I lost?
You know you can
Bet on it, bet on it
Bet on it, bet on it(Bet on me)

I wanna make it right, that is the way
To turn my life around, today is the day
Am I the type of guy who means what I say?
Bet on it, bet on it
Bet on it, bet on it

How will I know if there's a path worth taking?
Should I question every move I make?
With all I`ve lost my heart is breaking
I don't wanna make the same mistake

Did you ever?
Doubt your dream will ever come true
Did you ever?
Blame the world and never blame you
I will never
Try to live a lie again
I don't wanna win this game if I can't play it my way

I'm not gonna stop, that's who I am(Who I am)
I'll give it all I got, that is my plan(That's my plan)
Will I find what I lost?You know you can(You know you can)
Bet on it, bet on it
Bet on it, bet on it
Bet on me

I wanna make it right, that is the way
To turn my life around, today is the day
Am I the type of guy who means what I say
Bet on it, bet on it
Bet on it, bet on it

Oh,Hold up
Give me room to think
Bring it on down
Gotta work on my swing
Gotta do my own thing
Hold up
It's no good at all
To see yourself and not recognize your face
Out on my own, it's such a scary place

The answers are all inside of me
All I gotta do is believe

I'm not gonna stop
Not gonna stop 'til I get my shot
That's who I am, that is my plan
Will I end up on top?
You can bet on it, bet on it
Bet on it, bet on it
You can bet on it, bet on it
Bet on it, bet on it

I wanna make it right, that is the way
To turn my life around, today is the day
Am I the type of guy who means what I say
Bet on it, bet on it
Bet on it, bet on it

You can bet on me

Droodling

I det siste har jeg vært veldig flink til å droodle rundt om kring på alle arkene mine....
Det er vel et forsøk på å få en skoletime til å gå litt fortere enn den egentlig gjør.... Jeg får med meg det som blir sagt på tavla og sånt, men det er vel kanskje ikke alle lærerne som tror det...

Det er i grunnen litt koslig å tegne sånn rundt om kring på ark=)
mihi:)

Jaja... så vet dere det=p
=)

Livet går sånn ca. som normalt her... det snødde en 10-15 cm. i går=) så det var litt koslig:) Nå er det hvitt ute:)

Savn av venner....

savne -et

1 mangle; ikke (lenger) ha hos seg; ikke kunne finne: han savnet noen som kunne skape litt hygge for ham
2 (smertelig) føle mangelen av, lengte etter: har du savnet meg mens jeg var borte? / han vil bli dypt savnet


1. Jeg savner å leke med vennene mine....
2. Jeg savner å synge med vennene mine....
3. Jeg savner å snakke med vennene mine....
4. Jeg savner å le med vennene mine....
5. Jeg savner å være stille med vennene mine....
6. Jeg savner å høre på samtalene til vennene mine....
7. Jeg savner å se dumt på vennene mine....
8. Jeg savner å bli kilt av vennene mine....
9. Jeg savner å spise kake med vennene mine....
10. Jeg savner å klemme vennene mine....
11. Jeg savner å se vennene mine....
12. Jeg savner å gå på Deli med vennene mine....
13. Jeg savner å bomse rundt i Oslo med vennene mine....
14. Jeg savner å bomse i en park med vennene mine....
15. Jeg savner å treffe vennene mine ved tilfeldigheter....
16. Jeg savner å overnatte med vennene mine....
17. Jeg savner å bli mobbet av vennene mine....
18. Jeg savner å måtte forsvare meg for vennene min....
19. Jeg savner å se filmer med vennene mine....
20. Jeg savner å gjøre morsome ting med vennene min....
21. Jeg savner å gjøre sprøe ting med vennene mine....
22. Jeg savner vennene mine....

En sommernatt

Det var en sen sommerkveld, hun satt barbent på husken, på den gamle lekeplassen... Luften var varm og tett etter nok en dag. Hun satt å så på sine egne føtter som subbet gjennom sanden på bakken, så hun fikk sand mellom tærne, mens hun gynget, frem og tilbake, frem og tilbake...

Hun satte beina ned i sanden og stoppen husken. Hun så rundt seg, alt var så fredelig der, hvordan kunne alt virke så fredelig?
Hun la hodet bakover og så rett opp i det gamle eiketreet, og hun skimtet så vidt det var, noen stjerner som tittet frem mellome bladene...

Hun tittet fremover igjen, og løftet seg opp fra husken og tuslet bort til den gamle benken, satte seg på den og så bort på huska, den var fortsatt i bevegelse... Til tross for at alt var vindstille, så kunne den bevege seg til og med etter at hun hadde gått av, hun tenkte at den husken må være noe av det minst fredelige her, når den bare gynger, frem og tilbake, frem og tilbake...

Hun la seg ned på benken og tittet opp på stjernene, hun kunne se hele himmelen, det var hun sikker på... Hun lå å kikket og tenkte på stjernene.
Plutselig kom det stjerneskudd, ikke bare ett, men sikkert ti stykker, nesten helt samtidig...

Hun lukket øynene, og ønsket, ønsket så mye hun kunne, men hva var det egentlig hun ønsket seg...?

Meningsmåling

Hva liker du best?

Kaffe 1 ( 11%)
Kakao 4 (44%)
Te 4 (44%)
Ingen av delene 0 (0%)

Virker ikke som om det er sp mange som liker kaffe=p
Men alle liker varm drikke:)
Jeg tror ikke jeg vet hva jeg liker best jeg, tror nesten alle kommer på første... =P

Kaffe er godt å drikke på morningen, og på kvelden og mitt på dagen.
Kakao er sånn man kan drikke på kvelden etter å ha vært ute på tur eller no på kvelden.
Te er sånn god drikk å drikke på kvelden for å kose seg.

Så jeg vet ikke hva jeg selv stemmer for...:p

Neste meningsmåling blir: Hvilket kjeledyr kunne du tenke deg?

Israel

Jeg var på bibelgruppe igår, hun ene av oss har vært to uker i Israel, så hun viste litt bilder og sånt... Jeg fikk så lyst til å dra dit, bare det å se bilder av Golgata og der han ble gravlagt og sånt, det var i grunnen ganske fint:)

Fikk så lyst til å dra dit, se stedene selv, tror det hadde vært en fin opplevelse....

Hun fortalte at det var noen som hadde fulgt beskrivelsene i bibelen og funnet ut ca. hvor Jesus ble gravlagt, også hadde de kjøpt den plassen de trodde det var...
De begynte å grave der, vet ikke om de var arkeologer eller om de fikk noen arkeologer til å komme dit...
Men de gravde, og i løpet av flere år, å fant de tegn på gammel bebyggelse, og etter 25 år til, så var hele graven gravd opp....

Synes liksom det var utrolig bra å bare se bildene, tenk så bra det hadde vært å dra dit... =)

Tror at hvis det er et sted jeg virkelig har lyst til å dra, hvertfall nå, så er det dit.... =)

Gud er en bra fyr=)

Like bak fjellet....

"Hjemme er like bak fjellet der..." Blir det sagt i filmen 'Den utrolige reisen'.

For de som ikke har sett den, så er det en film som handler om to hunder Chance og Shadow og katten Sassy. Da familien dems skal på ferie, blir de plasert på en bondegård.
De skjønner ingenting, og tror at familien har etterlatt dem der for alltid. De bestemmer seg for å dra hjem, Shadow er den eldste hunden, og sier at 'Hjemme er like bak fjellet der'. Men det de går til er ikke hjemme, de drar gjennom vilmarken, hvor de treffer på bjørner, fjelløver, pinnsvin og buldrende fosser.

jeg huskerjeg likte den filmen så god når jeg var liten, så den mange ganger...
Den setningen 'hjemme er like bak fjellet der' , har liksom satt seg fast i hukomelsen...
Det får avstanden til å virke mindre tror jeg... 'like bak fjellet', det høres ikke langt ut...
Men det er jo såppas langt at man ikke kan gå... hm...

Det er jo sant... hjemme er jo bak fjellet der.... det er ikke så langt.... =)

October nights

October night
the wind blows
all the leaves have fallen
To never again be green

The cold weather
The autumn has come
And soon after that
The winter

October night
The stars are glimmering
From your breath
You can see the frost smoke

The year has soon passed
It will never be forgotten
You’ll remember it all
The good and bad days

October night
When will the autumn pass
And the winter after that
When comes the spring?

The dark days
They grow darker
From day to day
You can feel the change

October night
When the memory wakes
They take you back
Back to the old days

But now the new days has come
They’re already on your doorstep
What will you do with them?
Make them yours
And remember them all

The October nights


Av Rebekka Bræstrup Løsnes

Something

Missing somthing
Somone
Everything
Or everyone

I have to remember
to rember this
all that is happening
it's just happening now
Not tomorrow
not yesterday

I'm missing something
I can't remember what
But I need to live my life
And don't let it pass
without me

Av Rebekka Bræstrup Løsnes

kulde

Kulden kommer nå sigende, det blir kaldere for hver eneste dag, for to dager siden var det -9, igår var det -13 og idag var det -16....
Så det blir visst kladt i år også =p

På bredden

Fra den nye CD'en til Vamp

Eg har lett der alle har lett:
Bakom hver velbrukte plog.
Eg har sett det alle har sett:
Tre etter tre, men ingen skog.
Da tråkket du sti mot stup og kant
gjennom en sjel som var satt i pant.

Refr.:
På bredden av stranden,
ytterst mot randen av salt,
fant eg en vei.
I ilden og brannen,
langt fra forstanden og alt,
finner jeg deg.

Eg har kjent det alle har kjent,
som har gått seg vill imot kveld.
Og det har hendt som alltid har hendt
den som blir tatt og ført i fjell.
Da slo du en sprekk i berg og sinn,
sprengte en mur og slapp lyset inn.

Refr.:
På bredden av stranden,...

Og du tråkket en sti, og du hamret en kile i stein.
Og du satte meg fri og lærte meg ukjente tegn.

Refr.:
På bredden av stranden,
ytterst mot randen av salt,
fant jeg en vei.
I ilden og brannen,
langt fra forstanden og alt,
elsker jeg deg.

Lang tid

Ja, er blitt noen dager siden sist jeg skrev her.... har liksom ikke orket helt å sette meg ned å skrive noenting... :p
Det har skjedd en del siden sist faktisk, mamma og pappa kom til Kauto på fredagen, og jeg begynte med å vis de mrundt på skolen, viste dem alle rommene og generelt rundt om kring så de så hvordan jeg hadde det der;)

Vi spiste middag og slikt her hjemme hos meg, og jeg overnattet sammen dem på campingen=)
På lørdagen dro vi på juls og tittet der, og var på litt sightsing rudnt om her i kauto... :p

Vatr så utrolig koslig å ha dem her på besøk... fikk så lyst til å fer hjem en ukes tid, bare være hjemme litt.... men nå er det bare 7 uker og to dager igjen før jeg er hjemme :D
Har vært her 10 uker og tre dager, så nå er jeg over halveis:D

Var så koslig å ha mamma og pappa her i noen dager, var så godt å se dem igjen:)
Savner dem jo...

På fredag hadde jeg også fremføring i Norsk, om Norrønt, og bare for å skryte litt, så skriver jeg her hva jeg fikk:) fikk en 6'er, så er ganske fornøyd med det:p =)

Jeg ble med mamma og pappa til Alta for å hilse på Aron en tur, på søndag:) så jeg traff han å, det var koslig:)

På tirsdag var det prøve i smf. tror det gik helt greit... =p hadde ikke fått øvd så mye... men satser på det beste;p
Og idag var klassen og klassen under i karasjokk=) Der kjøpte jeg meg puslespill på 3000 brikker:D og den nye vamp cd'en, synes ikke den er så dårlig som noen skulle ha den:p ikke den beste jeg har hørt, men ikke dårlig heller;p =)

Og igår hadde Berit Inga bursdag, så da var det kake :D nammenam:)

Også er det snø her=) og 8 minus... :p
Rommet er allerede blitt rotete...=p
mobilen er snart tom for penger..
føles som om det fortsatt er lang tid til jeg skal hjem...

ja..:p så vet dere det:p var kanskje ikke en veldig givende post dette her.. menmen... =p

Mine søsken=)

Sett en bedre gjeng noen gang?

Dette er altså mine søsken, Carita, Aron og Marion.
Vet ikke hva annet jeg skal si en verdens beste søsken noen gang. Er så glad i dem=)

kjenner du dem ikke? Vel... Da råder jeg deg til å bli kjent med dem:)

Vi gjør stort sett alt sammen, utenom kanskje i år, når vi alle er på forskjellige steder...
Marion i bergen, Carita hjemme, Aron i Alta og meg i Kautokeino.

Føler ikke jeg har så mye å si annet enn det at jeg er glad i dem.

Kan jo sette inn noen flere bilder...=)

Og mamma og pappa så klart=)

Frost

Frosten ligger der, som små hvite kniver i sollyset. De er skarpe, men sårbare, det skal ikke mye til for at de blir borte.

Når forsten ligger og glittrer i solskinnet, kan du noe annet enn å smile da? Tenke at, wow, dette er vakkert.

Frostrøyken som kommer når du puster forteller deg at det er minusgrader.
Når trærne blir hvite av frost krystaller, små fnugg av snø som daler ned fra himmelen, det er vakkert... Det kan ikke være fælt... Det er bare vakker=)

En hilsen i natten

"Natt ønske, natt ønske, en hyggelig hilsen, en hyggelig hilsen, en hilsen i natten..."

Har alltid likt å høre på nattønske=) Har alltid ønsket at det skulle komme en hilsen til meg, for det virket så koslig:)
satt å hørte på det i kveld/natt, og hørte fine sanger og hilsener, og så kom det en hilsen, en hilsen til meg, fra Audun^^
Tusen takk Audun:) Var veldig, veldig koslig=)

*klemme på Audun*

00:00

jeg begynner å merke at jeg blir irriter av å se på klokka når den er:

00:00
01:00
02:00
03:00
04:00
05:00
06:00
07:00
08:00
09:00
10:00
11:00
12:00
13:00
14:00
15:00
16:00
17:00
18:00
19:00
20:00
21:00
22:00
23:00

00:00
01:01
02:02
03:03
04:04
05:05
06:06
07:07
08:08
09:09
10:10
11:11
12:12
13:13
14:14
15:15
16:16
17:17
18:18
19:19
20:20
21:21
22:22
23:23

Gjør det alltid for tiden. førs var det litt stas... men nå... nå er det bare irriterende.... jeg blir nesten litt gal av det....

så vet dere det.. =p

Den lille fluen

Den stakkars lille flua... Den prøver, igjen, igjen og igjen... Men den kommer seg ikke gjennom...
Men hvis den kom seg gjennom, hva ville skjedd da? Jo, den hadde antageligvis fryst i hjel... Den har ikke stort håp om å overleve hvis den kommer seg gjennom. Så hvorfor vil den gjennom?

Kanskje den bare vil prøve å komme gjennom, helt til det går... kanskje den rett og slett vil dø... kanskje den ikke skjønner at den vil dø hvis den kommer seg gjennom...

Den har vært her lenge, det er nesten rart at den ikke allerede er død...
Den svirrer rundt i vinduet hele dagen, eller, ikke hele dagen, men innimellom... Ellers så flyr den rundt i klasserommet...
Den er nesten litt som en maskot...

Meningsmåling

Hva mener du at jeg er?

Unormal 6 (66%)
Normal 1 (11%)
For normal 2 (22%)


Da de den ene som har svart at jeg var for normal, hadde begrunnelsen av at når man blir for normal, så blir an til slutt spesiell, så det er greit.. men hmm... en som har sagt normal... hvem er du? og hva gjør at du synes jeg er normal, og hva er din definisjon av normal?

Neste meningsmåling: Hva liker du best?

Bøker

Children of Hùrin

Dette er en bok jeg kjøpte meg når jeg var hjemme i høstferien. En rett og slett nydelig bok... Den er skrevet av J. R. R. Tolkien og redigert av sønnen hans Christopher Tolkien ( hvis det er redigert det heter). Uten å si for mye om boka, så vil jeg bare si at den er veldig fin, rett og slett vakker bok. Anbefaler alle på det sterkeste å lese den... =)


Også har jeg kjøpt meg en ny bok idag. Hadde egentlgi tenkt å låne den av Carita, men så sto den rett forran meg når jeg kom inn i butikken... Da måtte jeg jo nesten kjøpe den:)

De gales hus

Da jeg ikke har kommet så langt i den enda, så vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive om den...
Men jeg var å så på den på kino i høstferien, og jeg likte den, den var fin...=) Så jeg gleder meg til å få lest den:)

Fire søsken

De fire søsken var knyttet sammen
Av ord, tanker, fryd og gammen
Men plutselig skiltes livenes vei
Ingen var sammen
I livets ståhei

Når de treffes atter en gang
Vil salene igjen fylles med sang
Og alle som hører deres røst
Vil for alltid vite
At der er det trøst

Dagene nærmer seg fort
Det er så mye de skulle ha gjort
Og dagen de skal treffes
Der er de alle fire
Og tomrommene de mettes

Men mens de lekte, lo og sang
Hørte de en lyd som klang
Det var deres mor som på kjøkkenet sto
”Kom hit og hjelp
For jeg trenger litt ro”

De gikk alle fire til matmor inn
Og kjent med ett noe varmt imot kinn
Det var deres mor som omfavnet dem
”Kom hit til meg
Jeg trenger en klem”

Da kjøkkenets vegger ble fylt opp med sang
Så hørte de plutselig et veldig pang
Det var en dør som slo seg opp
Så sto deres far der
Med en hoppende kropp

De alle var samlet på kjøkkenet der
Og tro om det ikke ble til besvær
For på kjøkkenet sloss de og sang de i kor
De tok igjen tider som borte var blitt
Og praten den gikk i ett virvar av ord


De skilles igjen
Og treffes igjen
Men tiden som gikk vil ei være glemt
De kjenner hverandre alle for godt
Og alle vil være tilbake i tid
Og leke, sloss og synge så fint

For når de fire søsken samles igjen
Da er det ikke tvil om at det er dem
De søsken som deler på alt de har kjært
Fra venner til godter til mammas dessert
Og deres unike flettebånd sammen
Vil aldri forkastes
For de hører sammen

Vet du?

En dag
Alene
Sammen
Alene
Sammen

Alene?


En annen dag
Sammen
Alene
Sammen
Alene

Sammen?


Vet du det egentlig?
Sammen?
Alene?

Det er få som vet....

Sperre

Har du hatt det sånn noen ganger? At du sitter og tenker på noe du veldig gjerne skulle sagt, eller gjort… Men du tør ikke å ta det ene lille steget med å starte å si det eller gjøre det…?

Jeg har faktisk hatt det litt sånn i det siste… At jeg har vært sammen med en annen, og det har bare vært stille, også har jeg tenkt på at jeg har lyst til å si noe, og jeg vet hva jeg vil si, jeg bare tør ikke å begynner å si det… Det stopper liksom rett før det kommer ut…Men hvis jeg først tør å ta det lille skrittet, så går det jo alltid bra.. Det er jo bare kommunikasjon, noe man som regel har å gjøre med hver dag…

Det er litt som når du skal ta en attraksjon på tivoli, du sitter der, rett før den begynner, du vil halvveis ta den, og halvveis skrike og hoppe ut av den… Men så begynner den, også er det ingen vei å snu, for nå er du i gang, og når du er ferdig, så kan du bare le og kose deg med det du nettopp gjorde, at du ikke hoppet av, men satt der til den startet og fullførte den…

Jeg vet ikke hvorfor det har vært sånn nå i det siste… Men det er faktisk slitsomt… Du sitter der ”Skal jeg tørre å si det? Kom igjen da Bex, det er jo ikke farlig, det er jo bare å prate…” Jeg pleier jo egentlig ikke å være sjenert…

Og jeg blir jo glad når folk snakker med meg, men i disse situasjonene, så har jeg hatt en veldig svak viljestyrke i det siste, noe som både er frustrerende og slitsomt…
Man blir liksom sittende igjen med noe usagt, noe som kanskje ville forandret mye, alt fra forholdet til en person, til bare det å få ting ut…

Det er ikke fæle ting jeg snakker om i det hele tatt, som for eksempel at noen er slemme mot meg og jeg ikke tør å si ifra, men det er helt vanlige ting, som å spørre om når noen har bursdag, og når de skal hjem til jul… Jeg skjønner det bare ikke… Jeg har jo aldri hatt denne sperren før… Hvorfor skulle den plutselig komme nå? Jeg synes det er irriterende og frustrerende… Skjønner ikke hvor den kommer fra…

Det er litt som når du holder igjen latter også, du får på en måte en klump som legger seg ett sted mellom magen og halsen, som du ikke kommer ut… Det er rett og slett fælt, og jeg hater det… Rett og slett… Klarte jo å spørre om når bursdagen var og juleferien, men det var noe annet før i dag som jeg egentlig gjerne skulle sagt, men det satt seg fast…

Så vet dere det… Bex har fått en sperre for å spørre folk om de helt enkleste ting når hun er alene med dem… Mulig det bare er fordi jeg ikke kjenner folka her så godt enda… Men hallo… Jeg blir jo ikke bedre kjent med dem ved å holde munn heller…
Jeg er rett og slett oppgitt over meg selv, og ikke skjønner jeg hva som har skjedd med meg heller… Jeg har jo aldri hatt det sånn… Og bare for å si det igjen… Det er syyyykt frustrerende… Arg…

Ok, når hørtes det veldig ille ut egentlig… og jeg synes det er egentlig litt ille, men det er ikke blitt så veldig ille egentlig.. er bare noen ganger jeg gjerne skulle sagt noe, også blir det sittende fast på en måte… greia er vel bare den at jeg ikke har hatt det sånn før, og nå får jeg det innimellom, og det er så irriterende… jeg mener… hallo!!! Spørre når noen har bursdag? Hvorfor er det så vanskelig å spørre om det? Eller når noen skal hjem til jul?

Njargh… !!!

*Frustrert og oppgitt over seg selv*

Tenk tanker

Tenker tanker
tanker tanker
tenker tenk
tenk tenker
tenk tanker
tank tanker

vinden blåser
blåser vinden
vinden vinner
blås vinder
vindblåser

les bok
bokleser
leser bøker
bøker leser
les bøker

te kopp
kopp te
teens kopp
koppens te

frosken hopper
froskehopp
hopp frosker
frosk hopper
hoppe frosk

Meningsmåling

Jadda... her er resultatet på meningsmålingen for uka som gikk...

Hvilken årstid liker du best?

Vinter 1 (10%)
Vår 3 (30%)
Sommer 3 (30%)
Høst 3 (30%)


Virker som om de fleste ikke er så glad i vinteren...
Jeg selv liker best høsten... Men som Marion sa, ingen årstid er best eller værst, de er like bra alle sammen... Og uten våren ville det ikke blitt sommer, og uten sommer ingen høst, uten høst ingen vinter og uten vinter ingen vår....
De henger sammen alle sammen=)

Neste meningsmåling: Hva mener du at jeg er?

Vennskap

Hva tenker du når du hører ordet vennskap?
ta 30 sekunder og tenk litt på det...

*
**
***
****
*****
******
*******
******
*****
****
***
**
*

Har du tenkt på det nå? Synes du venneskap er en fin ting? blir du glad av tanken på vennskap?

Det blir jeg... Jeg synes vennskap er noe av det viktigste i livet mitt. Uten vennskap, da vile verden vært et mørkt sted.
Uten vennskap så ville ingen vært snille mot hverandre, ingen ville vært vennskapelige i det hele tatt, for det hadde ikke vært noe som het det engang...

I familien er det vennskap, overalt er det vennskap og kjærlighet... Begynner å tenke litt på filmen 'Love actually', der snakker de om at kjærligheten faktisk er overalt.... og kjærlighet går for meg litt som det samme som vennskap...

jjeg er så glad for all kjærligheten og vennskapeligheten jeg har fått opp gjennom tiden både fra familie og venner.... Det er jeg virkelig takknemlig for:)
Er du?

Livets glade dager

Snart har det gått 5 år... 5 år siden livet mitt ble ganske forandret...
Jeg tror at hvis ikke det hadde skjedd for fem år siden, så tror jeg faktisk at jeg ville hatt det anderledes nå.... Hadde kanskje vært litt av det samme.... men likevel ikke helt det samme...

5 år går fort... Når man tenker tilbake så kan man fortsatt huske veldig mye av det som skjedde...

Du sitter kanskje å lurer på hva som skjedde for fem år siden, og som forandret så mye...

Det jeg snakker om, det er noe som bare skjedde da, og som ikke kommer til å skje igjen, hvertfall ikke på samme måten. Det kommer andre varianter av det, men ikke noe helt likt, men så skal det ofte mye til for at ting skal bli helt likt en gang til, med mindre du snakker om et regnestykke....

Du har kanskje klart å tenke deg til hva det var allerede, eller så kanskje du ikke har peiling i det hele tatt... Jeg skal gi deg noen hint til...

Det som skjedde gikk over 11 dager...
tallet 43 hadde noe å si...

Vet du det? neivel, da gir jeg litt flere hint...

Vi var fire stykker på nr. 43, Carita, Aron, Åsmund og meg
Det var mange mennesker der, og det kom hele tiden flere...

Har du klart det nå da? Ikke....? vel... vet ikke om jeg skal si det enda... eller vente... fordi det er ikke før den 16- 27 Oktober, at det er nøyaktig fem år siden...

Du vil vite det?
Vel, det er ingen ting ringere enn en kø... Du har sikkert gjettet det til deg for lenge siden...
Og som du kanskje vet, så er det ikke snakk om en helt annminnelig bil kø, eller butikk kø for å kjøpe inn dagens middag... Vi snakker om køen over alle køer...

Køen vi var i i 11 dager og netter, den køen som til slutt gav oss billetter til Ringenes Herre trillogiens siste film, Atter en konge...

Åh, som jeg savner den tiden, ringdans, kortspill, koslige mennesker, kalde høstdager, varme høstdager, lukten av høst... Pendlingen fra skolen og inn til Colloseum kino... Alle de rare blikkene man fikk av utenom forstående(hvis det er sånn det skrives) .... Alle komentarene fra klassekameratene som syntes det var kult, og at jeg var sprø... Læreren som også syntes det var kult...

Livets glade dager vil jeg kalde dem... Så klart, livet har mange glade dager fortsatt, og jeg har det jo egentlig ganske bra, sådet er jo glade dager dette også... Men de dagene.... De kunne ikke vært mer perfekte enn de var....

Hvordan kunne de dageneute i høstens kalde vær forandre livet mitt og meg som det gjorde, jeg var jo bare 12?

Vel, var kanskje ikke bare de dagene som gjorde sitt under i denne lille forandringen, jeg har jo alltid vært glad i middelalder, og lagde pilog buer og løp rundt i skogen med min bror og tremening som liten... Og etterhvert som jeg ble litt eldre, så begynte Carita å lese Ringenes herre, jeg husker vi satt på toget inn til skolen, og hun leste i forordet, det var ikke så veldig spennende å høre på skal jeg være ærlig...

Og etterhvert begynte Aron å lese dem, så kom den første filmen... Å, som jeg hadde lyst til å se dem, men mamma ga streng beskjed om at jeg ikke fikk lov til å se filmen før jeg hadde lest boka... Så jeg satte i gang, og plutselig var jeg ferdig, mammas forbauselse over at jeg leste den så fort som jeg gjorde kunne ikke sette en stopper for løftet hun hadde gitt, så filmen ble sett med stor glede, og ikke bare èn gang...

Det var noen mnd. til den andre filmen skulle komme ut... Og jeg leste og leste... tiden kom, og billettene skulle til å selges... Aron og Carita fikk lov til å dra å være i køen til filmen kom... Jeg skulle egentlig inn å besøke dem med boller og kakao, men jeg ble syk og Marion dro istedenfor...
Filmen kom og Aron og Carita fikk sett den... Jeg leste den andre boka på dansk, fordi jeg lånte den av min moster( eller egentlig mammas moster) som er dansk og bor i danmark( de som ikke vet hva moster er, så er det det samme som tante). Og jeg var snart ferdig med boka, og rakk akkuratt å se filmen på en av de siste forestillingene vi så den på Soria Moria, og jeg husker fortsatt komentarene vi fikk fra de andre i salen, de syntes det var gøy at vi hadde på oss kostymer...=)

Tiden gikk, og det ble tid for siste film, og siste kø....Aron og Carita satt i gang med planlegging av hvordan de skulle gjøre det....

( Jeg setter nå inn linken til en post jeg postet i våres, den forteller om køen, og minnene derfra, så enjoy;)

http://bexonomi.blogspot.com/2008/03/nostalgi.html

Takk for at jeg fikk dra i den køen mamma=)
Takk for at dere passet på meg, Carita og Aron:)
Takk for at du introduserte oss for Ringenes Herre Carita=) Selv med høytlesingen av forordet på toget:) Jeg husker at når jeg skulle begynne å lese bøkene, så leste duhøyt for meg, og etter hvert kapittel, så skulle jeg fortelle hva som hadde skjedd der, så vi var sikre på at jeg hadde fått det med meg... takk for det å Catte=)

Glad i dere alle^^

Unormal, normal, eller kanskje FOR normal...

På skolen på fredag var vi nede på våtrommet og skrapte bort sener og hinner på et skinn, da vi begynte å snakke om hvem av oss vi syntes var rar og ikke rar, sjenert og usjenert og forskjellige sånne ting... så kom det fra en at hun syntes jeg var FOR normal...
Jeg spørte da om hva hennes definisjon som normal var, da svarte hun: sånn som alle andre.
Jeg spørte da om hvordan alle andre var, da svarte hun: sånn vanlig hele tiden og gjør det du blir bedt om og sånt..

Men hæ....? En gang til? er jeg FOR normal? går det ann å være FOR normal? trodde i grunnen ikke jeg var normal i det hele tatt....

Det er vel ikke normalt at...
en jente på 12 år har lest alle ringenes herre bøkene og ligger i kø til filmene?
en jente på 17 insisterer på å vaske do og dusj midt på natta, nå hun i tillegg har fått forbud om å vaske den uansett...
en jente fra oslo søker seg på skole i Kautokeino...
en jente har mer lyst til å sove i telt utenfor en kino enn å sove hjemme i en myk god seng...
en jente spiser opp druer über fort( vet ikke egentlig hvor normalt/unormalt det er)
en jente hmm.... ja.. eh... kommer ikke på mer egentlig i farta.... men uansett...

Jeg vet ikke hva dere synes.... men er jeg virkelig FOR normal?
Kommer ikke helt over det... har aldri sett på meg selv som normal... synes i grunnen det høres kjedelig ut å være normal... tenk så kjedelig det må være å være FOR normal da....

Jeg vet i hvertfall hva min nesten meningsmåling skal bli.... For jeg begynner nesten å lure på om jeg faktisk er så unormal som jeg trodde....

Forglem meg ei...

Tenker du kanskje at det jeg skal skrive om er at jeg ikke vil dere skal glemme meg? vel, forsåvidt, det vill jo vært trist... veldig trist faktisk... men jeg satser på at dere ikke gjør det... =)

Det jeg vil fortelle om, det er den minste og fineste tingen som finnes...

Den er liten, den er gul i midten og rundt midten er den lyseblåe blader...

Det jeg snakker om, det er blomsten 'Forglem meg ei'

Den er liten, vokser gjerne i grøfter og steder hvor man som regel ikke går å ser. Og tenk det, det eneste den vil, er at vi ikke skal glemme den....

170

Av Kaizers Orchestra

Slapp av me komme snart igjen
Du vett me får tilstrekkelig med stipend
Nå går eg inn som frivillig soldat
Når eg går ut har eg blitt far
Det var kveld og det blei dag og kveld igjen
Eg skreiv brev på brev men eg fekk aldri brev igjen
Et halvt år med skudd og åpne sår
Et halvt år. Herre Gud, tiå går så seint

Takk Gud for sanitetens personal
For de syr samen rekrutt og general
Dagen kom, eg venta på signal
Eg fekk min siste ordre i frå høgaste befal og han skreik
170 gå å sjå om det er klart
Nei general, la meg få sleppa general
Det er lett for deg å senda inn en frivillig soldat
men kven skal ta seg av min hustru og mitt barn?

170 er det klart, er det klart?
170 me vente på et svar!

Meningsmåling

Hvor liker du best å bade?

Havet 3 (30%)
Tjern 6 (60%)
Badekaret 0 (0%)
Innendørs baseng 0 (0%)
Utendørs baseng 1 (10%)

Tjern vinner seieren med 6 av 10 stemmer:D
Jeg selv mener også at tjern er det beste stedet å bade... =)
Det er stille, fredelig og varmt vann der=) hvertfall som regel:p

utifra de siste meningsmålingene mine, villejeg tro at jeg har ca 10 faste lesere her, og jeg vil bare si hei til dere alle, og takk for at dere tar dere tid til å lese på tingene som skjer i mitt liv:p =)

Neste meningsmåling blir: Hvilken årstid er best?

De to søstre

Denne fortellingssaken er dedikert til Idun=) Min søster og bestevennine, som jeg er ufattelig glad i:) *klemme på søss* :)



Før i tiden, før det var forskjell på morgen og kveld. Så var det to søstre, Natt og Dag. Dag hadde langt og lyst hår. Og Natt hadde kortere hår, og det var mørkt. De var de beste søstrene som kunne tenkes, de gjorde alt sammen. Det gikk ikke en dag uten at de treftes, snakket og lo.

Den ene lys, og den andre mørk. De gjorde alt sammen. Og den ene kunne ikke gjøre noe som den andre ikke allerede visste om.
De visste alt om hverandre, og visste alt hva den andre ville gjort og sagt i en situasjon.
De passet perfekt sammen. Alt de gjorde, gjorde de sammen.

Men så kom dagen, høstdagen da de skulle skille lag. Dag skulle reise mot nord, hun skulle flytte fra sin søster og alt hva hun kjente til.
Det var en sår avskjed, og de gråt tårer som ble til skyer, og Dag forsvant inn i dem, og de førte henne nord.

Da hun kome fram, var hun så trist, og hun savnet sårt sin søster Natt. Hun lukket seg inne hele høsten og vinteren gjennom, i håp om at alt skulle gå bra til sist. Alt ble mørkt etter det, hele verden ble lagt i et dystert mørke. For da Dag forsvant, så var det ikke lenger noe lys i verden som kunne lyse opp.

Men da våren kom, gikk hun ut fra sitt skjulested, og mintes all latteren og alt søsteren og henne hadde gjort. Hun så at skyene av tårer igjen var borte. Og på samme måten som både hun og Natt hadde vekket opp planter og dyr alle andre år i forveien, gjorde hun det der oppe selv. Og hun ble fylt med latter og sang, og løp rundt med alle dyrene. Hun var glad igjen. Og lyset kom tilbake i verden.

Men da høsten kom igjen, ble hun trist, og begynte igjen å savne Natt... Så hun lukket seg inn igjen, og kom ikke ut fr til våren, og dette skjedde hvert år etter at hun dro... og det skjer fortsatt, når høsten kommer, lukker Dag seg inne, og det blir mørk ute. Og når våren kommer igjen, så går hun ut, og det blir lyst og sommeren kommer...

Det er derfor de har mørketid i nord på vinteren, og midnattssol på sommeren.
For søstrene passer fortsatt sammen, som Natt og Dag, mørke og lys, de virker inn på hverandre. Når Dag kommer ut, så kommer sola opp. Og når Dag går inn, så forsvinner sola, og Natt kommer, med månen.

De to søstrene hører alltid sammen, og ingenting kan skille dem, de hører sammen i livets løp. Og kanskje en dag treffes de igjen, og da vil det ikke lenger være forskjell på mørket og lyset, og de vil løpe rundt, le, gråte og dele alle tanker og opplevelser igjen....

liten oppdatering

Jeg har vært litt stille her i det siste vet jeg... har bare ikke visst helt hva jeg skulle skrive om... men jeg kan jo så klart fortelle om hva jeg gjorde på lørdag=)

På lørdag ble jeg innvitert med opp til foreldrene til Berit Inga(moren i huset), fordi de hadde fått besøk av noen av søsknene hennes med barn og sånt;)
Så vi dro opp dit, og vi var mange:) jeg telt 22 stk. og det var ikke på så stor plass heller:P
Vi spiste taco og pizza, før vi unge gikk opp på loftet å spilte guitar hero:P det var faktisk litt gøy:)
Og etter hvert, så dro vi å leide 'mannen som elsket Yngve' og så på den;) Den var egentlig ganske bra=)
Og etter det satt vi bare å pratet og hadde det koslig:)
så var ikke hjemme før halv fire på natta(a) hehe:P :)

Men koslig var det;)

Sammen er vi sterke

Sammen er vi sterke
Uten noen, kan vi dø
Vi kan håpe på det bedre
og ro i samme sjø

Men uten oss

er det ingen vi

Og uten deg
finns det ingen meg

men en liten jente
bortgjemt i en drøm
som leter og søker
og ror i egen strøm

Av Rebekka Bræstrup Løsnes

Reinskinn

noen lurer på hva jeg driver med her for tiden... joda... vi fikser reinskinn....
Vi fikk hele reinskinn, der føttene og klovene fremdeles satt på... vi fikk beskjed om å skjære av beina fra resten av skinnet og sløye beina nederst, fordi det var fortsatt litt bein neders og klovene var der å, og det skal vi ikke ha der...

Her har vi da et bilde av mennesker i klassen som jobber med oppgaven, Vi befinner oss på et rom som kalles 'Våtrommet'. Sløyinga var ikke så veldig lett, også luktet det ekkelt, men det funket.... ikke var det så koslig å tenke på at det var ett dyr heller... :p

Dette bildet er av fire bein som er knytet sammen med en tråd får at vi ikke skulle blande dem før vi startet å sløye dem... ;)

Her ser dere litt av hvordan man gjør det... man driver å skjærer opp og greier:P

Her har dere meg da... Jeg er feridg med å ta av skinnet på det første beinet;)



Så der har dere noen bilder av hva jeg driver med på skolen... :p kanskje ikke så veldig koslige bilder da... men uansett:P

Meningsmåling

Hva synes du om klemmer?

Noe man ikke kan leve uten 9 (81%)
Er fint, men klarer meg uten 1 (9%)
Liker ikke klemmer særlig godt...0 (0%)
Har ingen formening om det... 1 (9%)

Vel, joda... slik ser det altså ut=)
De fleste kan ikke leve uten klemmer, noe som faktisk er sant. Man klarer seg uten, men ikke like bra som man gjør med.

Jeg hørte en gang en som fortalte om klemmer og berøring, husker ikke hvor jeg hørte det, men greia var hvertfall at på ett barnehjem, hvor det var masse små barn, husker ikke hvor det var, men de som jobbet der hadde fått streng beskjed om å ikke berøre barna i det hele tatt.

Men så var det den ene damen som jobbet der, noe av hennes jobb var å skru av lyset før barna skulle sove, og før hun gjorde det, så strøyk hun alltid de to barna som lå nærmest døra, over hodet. Og det viste seg at når de vokste opp, så var det de som var de friskeste og de som hadde det best.

Noe som da vil si, at berøring som da for eksempel klemmer, er noe man trenger for å holde seg frisk. så da vet dere det:)

neste ukes spørsmål blir: Hvor liker du best å bade?

Ensom sol...

Hun og han
Fra sent på kveld
Til tidlig morgen

En natt fylt
Av tanker
Samtaler
Minner
Håp
Ønsker
Og drømmer

Fra sola går i skjul
Til månen står opp
Stjernene titter fram
De venter

Venter på hva?
Natten er kort
De venter ikke evig

Når sola tar bort stjernene
Og viser seg selv
Er den ensom

Månen har stjernene
Stjernene har hverandre

Sola har ingen
Ikke han
Ikke hun

Ensom

Den gjemmer seg bort
Sin ensomhet og seg

For han og hun
Som deler natten
Lar stjernene delta
Og månen passe på

Av Rebekka Bræstrup Løsnes

Ferie...

hr du hattdet sånn oen ganger? Når ferien nærmer seg slutten...? Når du snart skal hjem igjen til ditt eget hus og din egen seng...Det har jo vært en fin ferie, men det blir deilig å komme hjem igjen også. Det pleier som regel å være sånn.... Men ikke nå, ikke denne gangen... Denne gangen dro jeg, men syntes godt jeg kunne vært der, og vært der, og vært der... Selvom det var ferie, så var det ikke den fine følelsen når jeg kom tilbake igjen....

Det har kanskje noe med at jeg dro fra hjemme.... og ikke til hjem.... for dette er fremdeles mer borte enn hjemme er....

Ferien var fin... Traff circa alle de menneskene jeg ville treffe.. var noen jeg ikke fikk truffet, noe som i grunnen var ganske trist, noen jeg traff mange ganger og lenge, andre få ganger og kort....

Men jeg traff Familien, og av dem var det egentlig alle de jeg kunne håpet på=)
traff musikk mennesker, siden jeg dro innom juniorsymfonikerne=)
Traff drama menneskene siden jeg dro inn å så årets oppsetning "Trollmannen fra Oz".
Jeg traff RoI mennesker, siden det var hmm... ja... vi treftes hvertfall..:P :D
Jeg traff Ringenes herre mennesker, siden det var aLEPP (a Long Expected Pizza Party), og der var det jo også en del RoI folk... =)
Også traff jeg Filla mennesker, siden jeg var i Filla=)

Jeg traff så mange mennesker jeg kunne, og det er jeg glad for, for det er så mange sykt bra mennesker, og jeg er så glad i dem alle sammen =D

Og jeg har fått masse bra klemmer fra masse bra mennesker:D
Kan en ferie bli bedre? masse mennesker og masse klemmer og masse av bra ting å gjøre:)

Skulle ønske jeg kunne blitt der nede... Alt det jeg har gjort denne uka, alle e jeg har truffet denne uka, det gjør det rett og slett til en super uke.. =)

synes du ikke?

Jeg synes det hadde vært fint å kunne spille av denne uka om og om igjen:)

Ferien fra A-Å:

Aron, Andy, Andreas, Andreas, Andreas(Delan/The Fallen), aLEPP, Assosiasjon, Aurora, Alex
Benny, Biljard, Bursdag
Carita, Carina, C (Ja, jeg vet det bare står en c, det er meningen;P )
Delan, Drama, DVD, Drammen
Erik (karl Erik), Eivind, Euronics
Ferie, Farmor, Farfar, Fly, Fastnese, Filla, Film, Får i kål, Furu, Familiefest
Gode venner, Grønnland, Godteri
Hilsen boka mi, Himmel, Henrik
Idun, Is, iPod
John (pappa), Johannes
Karl Erik, Klemmer, Kanonbra, Kveld, Kakao, Kaffe
Langhus, Løsnes
Marion, Mamma, Martin, Morten, Morfar, Musikk, Månen
Narvesen, Natt, Nico, Nora
Oslo, Ordtak
Pappa, Piano, Pølse, Phix
Q-melk
Rebekka, Rådhuset, Rådhusteateret
Søsken, Søstre, Stoff, Skulk, Sofa, Sjokolade, Stjerner, Sol
Tone(mamma), Teater
Ulefoss,
Vask, Vinne, Varme
Weeee:D
Xxxxxxxx (nå kan du lure på hva det egentlig står ... :P )
Yndlings ferien
Zo arf nennamllort (les baklengs;)
Æsj....
Ønske
Ånse, Åpen


Jeg vet jeg ikke har tatt med alle navn... men jeg er veldig glad i dere alle uansett:D
Takk for fine ferien^^

Resultat på meningsmåling...

Hva er det særeste løsnesklanen har gjort?

Ligget i Ringenes Herre kø i 11 dager - 3 (30%)
Danse på matbordet - 0 (0%)
kjørt til danmark, og skrevet ned alt som skjedde på veien - 1 (10%)
sloss med sverd - 0 (0%)
hoppet på slagbenken så den ble delt i tre biter - 6 (60%)


virker som om de fleste synes det er mer sært å hoppe på en slagbenk så den deler seg i tre, enn å sove i kø i 11 dager og å danse på matbordet... Jeg spør meg selv litt om hvorfor... men skjønner vel kanskje litt hvorfor ... :p

å¨den neste meningsmålingen, blir spørsmålet : Hva synes du om klemmer?

Familien kaos på tur...

Skrevet av Marion Bræstrup Løsnes på turen til danmark i høstferien - 07

Dette er den hele og fulle sannhet om fam. Løsnes på tur (ehm....det stemmer ikke helt, jeg har pyntet litt på sannheten et sted, men hvor det er får dere avgjøre selv).

Da dette er bare er morsomt for dem som var der, bør dette bare leses av folk som kjenner humoren vår godt, er veldig hypre, eller har sett “min bror bjørnen”, hørt om skakkerlakker og vet at det er Tim sin feil at dette i det hele tatt er skrevet (hvilken Tim er uvisst, men jeg skylder på begge)!!
Nå er du advart, ikke skyld på meg hvis du ikke liker det, skyld på Tim.

For å få dette mest mulig virkelighetsnært bør det leses høyt (som i HØYT), og med evigvarende plappring i bakgrunnen. For å sette prikken over i’en så les det gjerne med noen som kan snakke i munnen på deg og med mye latter og fnising mellom og etter alle vitsene.

Ordforklaring:
Jentene: mamma + 3 søstre

Søstrene: 3 søstre
Tre små møyar: 3 søstre

Rebekka: Bex, Becha, Bexter og Bechshtein (eventuelle andre navn kan dukke opp underveis)

.13:00
Vi (som i meg og Carita) skal sjekke når vi må være ferdig pakket, og får da beskjed om å lempe tingene våre inn i bilen med en gang. Vi var ferdigpakket på 10min.

19:45Jeg ble glemt da jeg var på vei hjem fra jobb og de måtte kjøre tilbake for plukke meg opp

21:00
Jeg blir hentet i Ski

21:10Jeg oppdager at jeg har glemt skjorta til kjolen, og vi må reise hjem for å hente den

21:25
Jeg har akkuratt satt meg inn i bilen hvor Carita og mamma sitter å spiser middag fra isbokser.
Aron: Kan vi IKKE sitte i bilen rett utenfor huset å spise middag? (sagt i en sarkastisk tone).

21:30Familien Kaos reiser til Danmark

21:45Vi finner ut at Mostermor og Onkel Jørn har betalt for hytta vi har avbestilt da vi hadde planer om å bo hos mammas kusine isteden.....mamma forteller historien 5 ganger i løpet av en time til div. mennesker

22:00
Da vi plutselig skal bo på hytte isteden mangler vi håndklær og solkrem...nei...hårkrem..neinei jeg mener....hårbørste, hår.......eh.....hår....shampo!!Vi mangler også strykejern da mamma, Carita og eh...Aron skal stryke kjolen sin,

22:15Bex til Carita: Skal vi leke “jeg ser”Carita: Jeg ser noe høyt....
Bex: Tre. Jeg ser noe med bark...
Carita: Et tre. Jeg ser nnooo...en vertikal stokk.....
Bex: Tre. Jeg ser no....
Carita: Tre. Okey nå er det min tur..Bex: Tre..... Carita: nei, det vakke med....Jeg hakke begynt engang.

22:30Rebekka: Hva er det dere sier om meg??Carita: det er ikke alt her ikke verden som dreier seg om deg....Marion: Nei, noe handler faktisk om meg...
Aron: REBEKKA...msknmfsnsnhm......REBEKKA.....mfskmfks......REBEKKA...
Rebekka: mamma, de baksnakkker meg.....


22:40Rebekka: vil noen ha boller?
Marion: Hvorfor har du laget boller?
Rebekka: Det er ingen av dere som ville gjort (forfatternotis: nei, ingen av oss andre ville gjort det)
Marion: Rebekka er den lille røde høna

22:50
Jentene synger som de pleier mens Aron sitter med hodet inne i puta, og da mener jeg INNI puta.

23:05Tre små møyar synger LONLYYYYY.......Aron slår meg med pute (Carita leste pule her)Aron nevner her Erling Skakke vitsene


23:10Mamma bestemmer seg for at det er en annne bakenforliggende grunn til at jeg vurderer å flytte til Bergen enn at det er det eneste stede å studere musikk og helse foruten i Oslo.

23:15
Vi forklarer mamma at alt er Tim sin feil
Becha: Det er litt som meg, jeg føler med ham.
Carita: Vi kan si Rebekka sin feil istedenfor
Aron: vi kaller Rebekka for Tim!(Rebekkas nye kallenavn er nå Tim, og selvom det var hennes feil før også, som den jorbærplukkendepolakktrellen hun er, gir det jo litt ekstra klang, og kanskje en dag får hun treffe den originale Tim og så kan hun skylde på ham)
Mamma: det er det samme om vi kjører av veien fordi jeg får en pute i hode eller om dere får meg til å le.


23:18Aron nevner her Erling Skakke vitsene


23:19Vi ler litt av at Carita leste pule istedenfor pute.Carita: pulepulepulepule

23:24Marion; Familien Kaos på turBexter: Hva er det?
Carita: Det er oss vel.....Aron nevner her Erling Skakke vitsene........igjen

23:30Carita og Rebekka leker “jeg ser” (se ovenfor)

23:32
Mamma; Dere var roligere når vi kjørte til Danmark da dere var små
23:40
Marion og Carita synger Geitesangen fra “sannheten om Rødhette”.
Æ har horn som åpner flaska, æ har nøkkelknippehorn....dadiddadDAADIDADA

23:47Søstrene synger “dråben drip og dråben drap”Drådrådrå benbenben dripdripdrip ogogog drådrådrå benbenben drapdrapdrap
sattsattsatt påpåpå hverhverhver sinsinsin isisis sesese taptaptaphejhejhej sasasa dripdripdrip tiltiltil drådrådrå benbenben drapdrapdrapladladlad ossossoss hophophop pepepe nednedned omomom kapkapkap

24:05Marion og Carita ser på Linie3 mens de synger til

00:37 
ble det stille i bilenKlokken er

01:00 
alle sover foruten meg og legg merke til at jeg ikke har lappen :-S
(Ingen fare vi står på en bensinstasjon)

02:20Alle? er våkne og alle jentene synger av full hals til Månemannen av Vamp.
(forfatternotis: er det synd på Aron?)

02:29
Marion ser en polsk bil: Rebekka se, det er familien din!Bechshtein: FAMILIEN MIN...

02:30
Rebekka: hvor langt har du kommet nå (i memoarene)Marion: den blir jo til des mer teite ting du sier.

02:33
Mamma: Er det noe som ligger bak her å stinker:
Marion: Ja, han ligger her ved siden av meg (forfatternotis: les Aron).

02:34
Carita: Hva skjer nå, skal vi sove litt nå??
Marion: Ja, vi skal bare le litt først.
Carita: Sa du vi skal bare le litt først?
Rebekka: leke hva da?
Carita: “Jeg ser”



02:38
Carita: Nå blir det kjedelig her, alle skal sove.



02:39
Aron: kan dere holde munnMarion: kan ikke du putte noe i øret Aron
Carita: eller i kjeften



02:40
Carita og Marion sitter og ler av det som er skrevet hittil.
Rebekka som ikke hører etter bare ler, uoppfordret.

02:42
Mamma: Jeg kom akkuratt på hva libress med vinger kan brukes til...på bråkete unger.
Carita: hun sa “jeg kom akkuratt på”
Mamma: hæ, det skal ikke skrives ned dette her...dere skal ikke legge det ut no sted?
Marion og Carita: nææhh...
Mamma: dere juger så dere tror det selv
M+C: Nei vi juger ikke så vi TROR det selv

02:45Mamma ser ut på lastebilparkering: det må være litt rart å ha en slik tilværelse hvor man må sove på rekke.

02:47
Mamma til Rebekka: du er faktisk litt blond

02:54
Rebekka: Er det noen som spiser kylling bak der, det lukter en blanding av kattemat og fjert.
Marion: Det hjelper ikke å komme med morsomheter nå, for maskinen er lukket.
Rebekka; Det betyr ikke at det lukter noe mindre av morsomt....


03:45Marion: Angrer du på at du sa pule
Carita: Nei
Aron: Hva sa du?Carita: PulepulepuleMarion: mamma hører du på at vi er morsomme i baksetet?
Mamma: nei, jeg gjør ikke detMarion: Da slipper du å høre Carita være grov
Carita: VAR grov, jeg har startet et nytt og bedre liv.Rebekka: Hva var det du snakket om?
Carita: Puling
Rebekka: Er dere ikke ferdig med det enda?
Marion: Hører du ikke det Tim
Rebekka: Jeg er ikke Tim
Marion: Skjerp deg’a Tim....mariTim
Carita:Timian
Marion: Timelise, Timbuktu
Aron nevner her Erling Skakke vitsene

Skrevet av Marion med innspill, forslag og korrekturlesning av Carita.
(Marion stavet tilogmed korrekturlesning feil, jeg suger i å stave)Hvis noen har spørsmål er det bare å legge dem her eller sende meg en pm.
Hvis dere har noe å klage på får dere sende det til Rebekka eller Tim.
(Ellers vil jeg si unskyld til den originale Tim hvis han noen gang leser dette her, det er konseptet “det er Tim sin skyld” og Rebekka, og ikke deg som person vi mobber).