Et helt nytt år!!

Ja, så er det ikke mange timene til det nye året er her, til ferien er slutt, til folk reiser tilbake dit de bor. Tenk det... Nå er det ett helt nytt år å ta fatt på. nye ting å gjøre, gamle ting man gjør igjen, og ting man aldri gjør. Kanskje vil dette året bli bedre enn det forige, eller kanskje omvendt. Man håper alltid på at det nye året vil bringe nye, og bedre ting, men samtidig, så vet man om alle de tingene som aldri vil skje igjen. Jeg synes det året som snart er over har vært blandt de beste i livet mitt.... nå har jeg kanskje ikke så mange år å ta fra, men av de årene så er det det beste. Men samtidig som det har vært det beste, så har det også vært det værste, det har skjedd store forandringer, forandringer jeg godt kunne vært foruten. Men hvis noen av forandringene ikke hadde vært der.... hvor ville jeg vært da? ville jeg fortsatt ha gjort det samme som året som nå har gått? hvordan ville det vært?
Hvilke forandringer kunne jeg klart meg uten? Jeg vet ikke alle, men det er noen stykker jeg kunne klart meg uten. noen ganger skulle jeg ønske at man kunne spole tiden tilbake, bare for å oppleve en ting en gang til, eller for bare å være... bare være der, bare kjenne det samme som da. Men det går ikke... fordi nye ting venter, og nye ting kommer, enten man vil eller ikke, så kommer de alltid, de er der alltid, og vil aldri forsvinne.

RoI

I dag fikk jeg en mld. om at RoI folk skulle på kino å se film, og at jeg måtte si ifra hvis jeg kom, og det gjorde jeg selvfølgelig:D Jeg merker jeg blir så glad når det skjer no med RoI, det er alltid koslig, de er alltid snille, det er alltid god stemning:) Også var det venner der som jeg ikke hadde sett på lang tid, en som bor i Wales, en i Frankriket og en på sørlandet ett sted.... de bor så langt vekk.... Er så deilig når man treffes igjen etter så lang tid. Filmen var bra den:) vi så Arn, absolutt å anbefale:) Og etter det, så skjedde det vanlig som skjer når man er med RoI, man blir stående å prate. Vi sto der sikkert i en halv time, bare prat, er sånn det er, gå ti meter, stopp opp å prat i ti minutter, gå ti meter, stopp opp å prat i ti minutter.... osv... Det kan være litt iriterende, for man kommer ingen vei, men samtidig, så er det RoI vi snakker om, og blir jo litt feil hvis det ikke er sånn.
Det endte med at vi kom oss hjem til en som bor i høvik, der ble det litt mat, RC cola, og sånn gul appelsin brus av samme slaget, og godteri=)
Er så godt å være med RoI, selvom mobbe-løsnesene-lekene er der:P er jo litt gøy:D særlig når jeg banker alle.. ( innbiller jeg meg...(:P) ) Er ikke alltid like greit å være liten, og mobbeoffer samtidig:P Mulig det er derfor jeg er det....hm....
Jaja... det værste som skjedde varjo når bussen hjem ble frsinket, og jeg måtte sitte på Oslo S i en heeeeeel time å vente på siste tog... var en mor her hjemme som ikke var heeeeelt fornøyd, og det skjønner jeg godt...
menmen, klokka tikker, og jeg får komme meg i seng...

bra, rar, eller bare gal?

Familien min er super synes jeg, men noen ganger går vi kanskje litt over streken?
Men det er vel ikke så rart når familiens medlemmer nå heter Rull , Kebab, Flekken Prikk, Stokk Maur, Blæspæ Mæ og Dukken Doff. Når familien heter det, så er det ikke rart den er litt gæærn, men når det er stille i fjøset, på deg og deg og deg, heeeele kvelden tar det nok litt for mye av det også... Det kan jo alltids være greit når man er bare oss seks, men på besøk.... Ja, skal ikke si mer.... Men da bør man kanskje ta litt mindre av, uansett hvor sent man var oppe dagen før.
Besøket i dag var kjempe koslig, vi var hjemme hos farmor og farfar.... Men du kan jo tenke hvordan det gikk... det var stille i fjøset fra vi kom til vi gikk, og nye navn ble oppgitt.... Men kos var det uansett for meg:)
Nå er det stille i fjøset, på deg og deg og deg, stille i fjjjjjjøset.... hihi:P har den på hjernen:P

jula

Jula er alltid koslig:) De første dagene etter julaften, de hvor man bare slapper av og ser på tv, og ikke gjør noen ting, de neste dagene når man er med venner, er hos farmor og farfar å spiser julemat, Det er noe med den tiden som er så spesiell...
Juletiden er fin.
Når man var små var julaften alltid en magisk dag. Den startet med det vanlige besøket i kirken, hvor man enten sang eller spilte, eller gjerne begge deler. Og etter det, så kom man hjem hvor man først kunne luske rundt juletreet å prøve å smugkikke på merkelappen for å se hvem som var til deg. Så var maten ferdig og satt på bordet, varm ribbe, skinkestek, rødkål, poteter, og ikke minst brun saus. Og når alle var stappet og magane fulle, ble bordet dekket av, og de voksne ( les mamma, mormor og tante ;P) sto på kjøkkenet å vasket opp, og rissalamangen med mandel, var det du som fikk gaven? eller var det noen andre?
og når magene var helt stappet, var det bare å si hvem det var, å så var det gave til den, mandelgave. så var det nok engang venting, venting på at kaffebordet skulle bli dekket og gavene delt ut, en om gangen, og kanskje var man like heldig som jula før, nemlig at nissen kom, men det som var trist var at onkel aldri fikk sett nisse, for han var alltid på do.
Jula var alltid magisk, den var nesten alltid hvit, men nå..... joda, de samme tingene skje, bortsett fra nissen... men det er ikke like magisk som før, og det er ikke alltid at den er hvit heller.... men det er det samme som skjer hvert eneste år. men det varer mye kortere, tiden er ikke lenger like lang, og gavene er over fortere en året før.
noen ganger ville der t bare vært fint å bli liten igjen, med all spenningen, og all ventingen som da var lang og uønsket, som man nå gjerne ville hatt tilbake.
Men jula er jo fortsatt bra:) det er fortsatt en koslig tid selvom det ikke er det samme som før, men det er familie, der er god mat, det er stemningsfylt og det er tradisjoner:)
Jula er den kosligst høytiden gjennom hele året:)
Nyt den, den er der bare i slutten av året, og etter en uke er det ett nytt år, og enda ett nytt år å vente.

Da har det skjedd...

Noe jeg egentlig aldri hadde trodd skulle skje skjedde....
Du sitter selv å ser på det.
Er det ikke rart? Når ting plutselig skjer?
Når du gjør ting, som du selv aldri hadde trodd.
Når du gjør noe helt annet, og plutselig kommer det dumpene inn i hodet ditt at dette skal du gjøre nå.
Selvom du aldri selv hadde trodd at det skulle skje.
Er det ikke pussig?
Jeg synes hvertfall det.
Det at jeg nå sitter her å skriver, det at jeg skriver på dette stedet.
På denne maskinen, på denne siden, tenk at her kommer det kanskje til å komme mange å lese, eller kanskje ingen, eller noe midt i mellom. Alle tankene, alle ordene alle tingene som kommer til å være på denne siden. Som kommer til å bli lagret ett eller annet sted, kanskje for evig, eller kanskje bare for en liten stund.
Pussig er det, og rart.
For her sitter jeg å gjør noe jeg aldri før hadde trodd jeg skulle gjøre.
Håper du får noe ut av det, eller kanskje er det bare du leser for å lese, fordi du lurer på hva som skjer. Jeg vet ikke.
Men jeg håper det ikke tar heisen rett ned uansett, for det er jo noe jeg faktisk gjør selvom det var noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre.