Det er lenge siden, tiden går vidre, ingen mulighet til å gå tilbake. Visst var det en fin tid, ellers ville jeg nok ikke skrevet om den, 11 fine dager... Det var kanskje kaldt, men det gjorde ingenting, det var hjemme... Alle de bra menneskene, sosialiteten og ikke minst det man var der for... man var der jo også for det sosiale selvfølgelig... At jeg fikk lov var vel det mest pussige, de andre planla lenge i forveien, ingen av oss regnet med at jeg fikk lov...
hvem skulle være med?
hvor mange dager måtte de få fri hver?
hvor lenge skulle de være der?
hvordan skulle de overtale mamma til å la dem få lov?
hva skulle de gjøre hvis noen ikke fikk lov?
dette var spørsmålen jeg hørte dem snakke om... jeg satt der sammen dem å hørte på dem prate og planlegge alt sammen... alle tingene de måtte få ordnet, i ett helt år snakket de om det, helt siden forrige gangen de hadde vært med... De kunne ikke regne med meg, jeg var jo bare 12, så jeg satt bare å hørte på og snakke jo også når jeg ønsket det=p
Hørte på mens de prøvde å finne ut hvem som skulle være der, de måtte helst være fire.... hva slags ting de kunne si til mamma for å la dem få lov, som f.eks. det med at folk får fri flere uker for å dra på tur til syden, så hva skulle dette være i forhold, når de bare ba om ett par dager hver... da de hadde fått et ja fra mamma, så var vel egentlig problemet løst=)
Jeg fikk jo faktisk også lov, når alt kommer til alt=) og vi fikk fri to dager fra skolen vær, Carita, Åsmund, Aron og meg.
Selvom jeg var minst i køen, så tok de vare på meg alle sammen, jeg var jo bare 12...
Selvom politiet en av kveldene ringte mamma for å spørre om det var greit at jeg var der... da de stoppet meg skulle jeg jo bare være med noen på 7eleven for å kjøpe kaffe, men de stoppet å spurte om hva jeg gjorde der på kvelden... avtalen ble at Carita skulle holde seg i nærheten av meg, og jeg i nærheten av henne, og sånn ble det...=)
Når jeg nå idag har sett på bilder og film fra den tiden, så merker jeg hvor mye det har betydd i livet mitt...
hvordan hadde det vært uten?
hvordan hadde jeg vært uten?
Jeg kan merke hvordan nostalgien trenger seg inn i meg av bilder og film... de er jo minner, som minner oss om det som en gang var og som man ikke får oppleve igjen...
Dagene med trailer visning ( eller lastebil visning som det ble kalt etterhvert ;p ), kveldene med eventyrfortelling, de kalde kveldene, de kalde morningene, ringdans for å holde seg varme, lekene på kvelden for å holde seg varme(f.eks. : and who are you? - leken), spillingen bak sal 1 hvor man spillte ringenes herre risk og kort og masse mer, nazguler som klatret i taket bak sal 1, frokost for 10 kr. som besto av juice og rundstykke... er så mye mer man kan ramse opp og fortelle....
som den dagen jeg spillte idiot med noen av nazgulene og ett par andre, og en av nazgulene ble idiot for tredje gang( han satt på hvit plaststol), det ha sa når han ble idiot igjen var " nå gidder jeg ikke mer" så rygget han stolen bakover og begge bakbeina brakk og han datt på bakken, var et festelig syn, og all latteren som oppstod var herlig:)
Når Cathrine viste meg ekkostedet på monolitten nede i frognerparken=)
Når vi kledde på Chaplin statuen med kapper og klær når vi danset ringdans:)
syngingen ved kveldstider=)
Sparking i legger ( unnskyld Øyvind)
Kø bildet=)
sukkertøy fra nazgulene=)
ti kroningen jeg fikk fra Nikita for å kjøpe frokost en dag:)
kake fra kjæresten fra kristian=)
er så altfor mye man kan sitte å ramse opp... eller... for mye er det vel ikke... men mye mer enn hva jeg orker skrive nå.... Ringenes herre 3 køen var hvertfall best=) hva skulle jeg gjort hvis jeg var for liten, og ikke fikk lov?
