Sperre

Har du hatt det sånn noen ganger? At du sitter og tenker på noe du veldig gjerne skulle sagt, eller gjort… Men du tør ikke å ta det ene lille steget med å starte å si det eller gjøre det…?

Jeg har faktisk hatt det litt sånn i det siste… At jeg har vært sammen med en annen, og det har bare vært stille, også har jeg tenkt på at jeg har lyst til å si noe, og jeg vet hva jeg vil si, jeg bare tør ikke å begynner å si det… Det stopper liksom rett før det kommer ut…Men hvis jeg først tør å ta det lille skrittet, så går det jo alltid bra.. Det er jo bare kommunikasjon, noe man som regel har å gjøre med hver dag…

Det er litt som når du skal ta en attraksjon på tivoli, du sitter der, rett før den begynner, du vil halvveis ta den, og halvveis skrike og hoppe ut av den… Men så begynner den, også er det ingen vei å snu, for nå er du i gang, og når du er ferdig, så kan du bare le og kose deg med det du nettopp gjorde, at du ikke hoppet av, men satt der til den startet og fullførte den…

Jeg vet ikke hvorfor det har vært sånn nå i det siste… Men det er faktisk slitsomt… Du sitter der ”Skal jeg tørre å si det? Kom igjen da Bex, det er jo ikke farlig, det er jo bare å prate…” Jeg pleier jo egentlig ikke å være sjenert…

Og jeg blir jo glad når folk snakker med meg, men i disse situasjonene, så har jeg hatt en veldig svak viljestyrke i det siste, noe som både er frustrerende og slitsomt…
Man blir liksom sittende igjen med noe usagt, noe som kanskje ville forandret mye, alt fra forholdet til en person, til bare det å få ting ut…

Det er ikke fæle ting jeg snakker om i det hele tatt, som for eksempel at noen er slemme mot meg og jeg ikke tør å si ifra, men det er helt vanlige ting, som å spørre om når noen har bursdag, og når de skal hjem til jul… Jeg skjønner det bare ikke… Jeg har jo aldri hatt denne sperren før… Hvorfor skulle den plutselig komme nå? Jeg synes det er irriterende og frustrerende… Skjønner ikke hvor den kommer fra…

Det er litt som når du holder igjen latter også, du får på en måte en klump som legger seg ett sted mellom magen og halsen, som du ikke kommer ut… Det er rett og slett fælt, og jeg hater det… Rett og slett… Klarte jo å spørre om når bursdagen var og juleferien, men det var noe annet før i dag som jeg egentlig gjerne skulle sagt, men det satt seg fast…

Så vet dere det… Bex har fått en sperre for å spørre folk om de helt enkleste ting når hun er alene med dem… Mulig det bare er fordi jeg ikke kjenner folka her så godt enda… Men hallo… Jeg blir jo ikke bedre kjent med dem ved å holde munn heller…
Jeg er rett og slett oppgitt over meg selv, og ikke skjønner jeg hva som har skjedd med meg heller… Jeg har jo aldri hatt det sånn… Og bare for å si det igjen… Det er syyyykt frustrerende… Arg…

Ok, når hørtes det veldig ille ut egentlig… og jeg synes det er egentlig litt ille, men det er ikke blitt så veldig ille egentlig.. er bare noen ganger jeg gjerne skulle sagt noe, også blir det sittende fast på en måte… greia er vel bare den at jeg ikke har hatt det sånn før, og nå får jeg det innimellom, og det er så irriterende… jeg mener… hallo!!! Spørre når noen har bursdag? Hvorfor er det så vanskelig å spørre om det? Eller når noen skal hjem til jul?

Njargh… !!!

*Frustrert og oppgitt over seg selv*