Livets glade dager

Snart har det gått 5 år... 5 år siden livet mitt ble ganske forandret...
Jeg tror at hvis ikke det hadde skjedd for fem år siden, så tror jeg faktisk at jeg ville hatt det anderledes nå.... Hadde kanskje vært litt av det samme.... men likevel ikke helt det samme...

5 år går fort... Når man tenker tilbake så kan man fortsatt huske veldig mye av det som skjedde...

Du sitter kanskje å lurer på hva som skjedde for fem år siden, og som forandret så mye...

Det jeg snakker om, det er noe som bare skjedde da, og som ikke kommer til å skje igjen, hvertfall ikke på samme måten. Det kommer andre varianter av det, men ikke noe helt likt, men så skal det ofte mye til for at ting skal bli helt likt en gang til, med mindre du snakker om et regnestykke....

Du har kanskje klart å tenke deg til hva det var allerede, eller så kanskje du ikke har peiling i det hele tatt... Jeg skal gi deg noen hint til...

Det som skjedde gikk over 11 dager...
tallet 43 hadde noe å si...

Vet du det? neivel, da gir jeg litt flere hint...

Vi var fire stykker på nr. 43, Carita, Aron, Åsmund og meg
Det var mange mennesker der, og det kom hele tiden flere...

Har du klart det nå da? Ikke....? vel... vet ikke om jeg skal si det enda... eller vente... fordi det er ikke før den 16- 27 Oktober, at det er nøyaktig fem år siden...

Du vil vite det?
Vel, det er ingen ting ringere enn en kø... Du har sikkert gjettet det til deg for lenge siden...
Og som du kanskje vet, så er det ikke snakk om en helt annminnelig bil kø, eller butikk kø for å kjøpe inn dagens middag... Vi snakker om køen over alle køer...

Køen vi var i i 11 dager og netter, den køen som til slutt gav oss billetter til Ringenes Herre trillogiens siste film, Atter en konge...

Åh, som jeg savner den tiden, ringdans, kortspill, koslige mennesker, kalde høstdager, varme høstdager, lukten av høst... Pendlingen fra skolen og inn til Colloseum kino... Alle de rare blikkene man fikk av utenom forstående(hvis det er sånn det skrives) .... Alle komentarene fra klassekameratene som syntes det var kult, og at jeg var sprø... Læreren som også syntes det var kult...

Livets glade dager vil jeg kalde dem... Så klart, livet har mange glade dager fortsatt, og jeg har det jo egentlig ganske bra, sådet er jo glade dager dette også... Men de dagene.... De kunne ikke vært mer perfekte enn de var....

Hvordan kunne de dageneute i høstens kalde vær forandre livet mitt og meg som det gjorde, jeg var jo bare 12?

Vel, var kanskje ikke bare de dagene som gjorde sitt under i denne lille forandringen, jeg har jo alltid vært glad i middelalder, og lagde pilog buer og løp rundt i skogen med min bror og tremening som liten... Og etterhvert som jeg ble litt eldre, så begynte Carita å lese Ringenes herre, jeg husker vi satt på toget inn til skolen, og hun leste i forordet, det var ikke så veldig spennende å høre på skal jeg være ærlig...

Og etterhvert begynte Aron å lese dem, så kom den første filmen... Å, som jeg hadde lyst til å se dem, men mamma ga streng beskjed om at jeg ikke fikk lov til å se filmen før jeg hadde lest boka... Så jeg satte i gang, og plutselig var jeg ferdig, mammas forbauselse over at jeg leste den så fort som jeg gjorde kunne ikke sette en stopper for løftet hun hadde gitt, så filmen ble sett med stor glede, og ikke bare èn gang...

Det var noen mnd. til den andre filmen skulle komme ut... Og jeg leste og leste... tiden kom, og billettene skulle til å selges... Aron og Carita fikk lov til å dra å være i køen til filmen kom... Jeg skulle egentlig inn å besøke dem med boller og kakao, men jeg ble syk og Marion dro istedenfor...
Filmen kom og Aron og Carita fikk sett den... Jeg leste den andre boka på dansk, fordi jeg lånte den av min moster( eller egentlig mammas moster) som er dansk og bor i danmark( de som ikke vet hva moster er, så er det det samme som tante). Og jeg var snart ferdig med boka, og rakk akkuratt å se filmen på en av de siste forestillingene vi så den på Soria Moria, og jeg husker fortsatt komentarene vi fikk fra de andre i salen, de syntes det var gøy at vi hadde på oss kostymer...=)

Tiden gikk, og det ble tid for siste film, og siste kø....Aron og Carita satt i gang med planlegging av hvordan de skulle gjøre det....

( Jeg setter nå inn linken til en post jeg postet i våres, den forteller om køen, og minnene derfra, så enjoy;)

http://bexonomi.blogspot.com/2008/03/nostalgi.html

Takk for at jeg fikk dra i den køen mamma=)
Takk for at dere passet på meg, Carita og Aron:)
Takk for at du introduserte oss for Ringenes Herre Carita=) Selv med høytlesingen av forordet på toget:) Jeg husker at når jeg skulle begynne å lese bøkene, så leste duhøyt for meg, og etter hvert kapittel, så skulle jeg fortelle hva som hadde skjedd der, så vi var sikre på at jeg hadde fått det med meg... takk for det å Catte=)

Glad i dere alle^^