For
en Herlig laiv!
Har så mange bra scener og opplevelser jeg ikke
vil glemme, så derfor skriver jeg her nå, og for å fortelle at jeg
har kost meg ekstremt mye!
Jeg reiste til 1905, en
laiv-oppfølger til Norges Dæmring, 1829, som var i sommer. Jeg var
Martha Cappelen, datter av Theodor som var gift på nytt med
Frederikke som bare var noen år eldre enn Martha. Jeg var 21 år, og
sufragett, kvinnesaksforkjemper, noe jeg var kjempespent og nervøs
for før laiven. Jeg trodde ikke det skulle komme til å gå
spesielt bra, og hvertfall ikke om jeg kom opp i store diskusjoner
el.l. Men det gikk veldig greit, og følte jeg klarte å
mestre det på en god måte.
Første dagen hadde jeg litt problem
med å komme inn i rollen, så det å kunne skylde på at jeg var
sliten etter reisen dit, var en veldig grei unskyldning å ha. Men
lørdagen derimot, da var Martha på plass! Og spillet kunne begynne!
=)
Noe som hadde stor betydning for Martha, og Rebekkas
spillopplevelse, var familie-forholdet som Cappelen hadde. Det ble så
utrolig bra! Vi skulle være en musikk- og kulturinnteressert
familie. Det var så kult å sitte der når noen hadde et
musikalsk innslag, hvorav hele herskapet satt pent og pyntelig å
hørte på, mens familien Cappelen satt der og trampet takten,
klappet, beveget seg til musikken. Vi viste at vi likte det vi hørte, og
jeg tror at mye av det egentlig var ganske tilfeldig, og det var så
herlig å observere det! Jeg fikk en veldig «jah, jøss, vi èr jo i
familie»-følelse, var ikke noen tvil engang!
Synes det var så
fin balanse mellom meg og min far, vi var faktisk far og datter! Jeg
fikk føle på den følelsen av at «jeg vet vi er uenige og har
kranglet, men det er fortsatt min far. Jeg vet at jeg er glad i han,
og jeg vet han er glad i meg, uansett hva som skjer. Familiebåndet
er sterkest»!
Vi hadde en litt høylytt krangel, som var så
bra, og jeg følte på den «nå har jeg oppført meg ordentlig mens
vi har vært her, og så kommer du og er urettferdig og skal bestemme
over meg». Og det var så herlig, for da var farsrollen der og var en
bestemt far som egentlig bare ønsket det han mente var det beste for
datteren sin. Litt senere, så satt jeg og klimpret på pianoet,
jeg var sur på min far, hvor han plutselig kom og stelte seg bak
meg, var kjempe ydmyk og fortalt hvordan han bare ønsket det beste
for Martha og at han var glad i henne. Hvorav hun bare nærmest
overså og ignorerte han.
Rebekka hadde lyst til å snu seg og gi
ham en god omfavnelse, men Martha, hun var sta!
Senere på
kvelden etter maskefallet, hadde spenningen lagt seg, og vi var far
og datter som danset og sang sammen, og det var sååå gøy!
Det
var et øyblikk hvor min far satt og sang en sang med gitaren sin. Jeg begynte å tenke på hvordan oppveksten til Martha hadde vært,
med en far som spilte for meg når jeg skulle sove. At han satt og
klimpret, nynnet og sang, og hvordan det fikk Martha
til å slappe helt av, og bare lytte...! Det var så fint øyeblikk
for både Martha og Rebekka.
Marion har spurt meg hva mine 3
høydepunkter fra laiven var, de førse hendelsene jeg kommer på. Og
det var:
- Krangelen jeg og min far hadde i gangen.
- Det var når vi danset på lørdag kveld,
- Det siste punktet har jeg vært så usikker på, men når jeg tenker på laiven så er det scenene med min far som har satt seg mest, og gjort mest intrykk på meg. Har prøvd å si at det har vært noen andre scener som har vært det tredje høydepunktet, men jeg tror egentlig ikke det...
- Krangelen jeg og min far hadde i gangen.
- Det var når vi danset på lørdag kveld,
- Det siste punktet har jeg vært så usikker på, men når jeg tenker på laiven så er det scenene med min far som har satt seg mest, og gjort mest intrykk på meg. Har prøvd å si at det har vært noen andre scener som har vært det tredje høydepunktet, men jeg tror egentlig ikke det...
Jeg tror at
på tredjeplass, så kommer det mange scener med min far på delt plass...
- Som når han hadde blitt vekket midt på natten, og kom og var trøtt og streng mot Martha.
- Når han og Enkefruen hadde en samtale om Martha på søndag og Martha satt og «tjuvlyttet»
-Når min far kom for å unskylde seg
-Når han sang en spesifik vise (som jeg ikke husker spesielt godti farten,) men som gjorde at jeg begynte å tenke på Marthas oppvekst,
- Og første scenen jeg hadde med han - når jeg nettop hadde ankommet, og han kom opp på rommet for å si velkommen og at de hadde ventet på meg. Rebekka ble litt overrasket over at han kom, for hun sto på rommet, holdt seg til hodet, og slo seg i kinnene (bokstavelig talt). Hun prøvde å manne seg opp til å bli Martha Cappelen.
Dette er de som først kommer meg til tanke, og jeg liker dem!
- Som når han hadde blitt vekket midt på natten, og kom og var trøtt og streng mot Martha.
- Når han og Enkefruen hadde en samtale om Martha på søndag og Martha satt og «tjuvlyttet»
-Når min far kom for å unskylde seg
-Når han sang en spesifik vise (som jeg ikke husker spesielt godti farten,) men som gjorde at jeg begynte å tenke på Marthas oppvekst,
- Og første scenen jeg hadde med han - når jeg nettop hadde ankommet, og han kom opp på rommet for å si velkommen og at de hadde ventet på meg. Rebekka ble litt overrasket over at han kom, for hun sto på rommet, holdt seg til hodet, og slo seg i kinnene (bokstavelig talt). Hun prøvde å manne seg opp til å bli Martha Cappelen.
Dette er de som først kommer meg til tanke, og jeg liker dem!
Nå har jeg sagt mye om min far, Da må jeg også
si noe om Fru Cappelen, min "stemor". Det var også utrolig bra å
få spille med henne! Jeg har ikke like mange sener med henne som
popper opp, men det var hele stemningen. Hun var liksom ikke den
fæle stemoren, hun var kul. Selvom Martha kanskje ikke viste så
godt at hun egentlig syntes det var greit (etter så klart en lang
stund med å prøve å bare godta at hun var gift med min far).
Snakket litt med spilleren etter at laiven var slutt, om at hvis noen
hadde sagt noe stygt om Theodor, (min far), så vi begge hørte det,
jah, da ville han eller hun fått gjennomgå av oss begge. Det ville
jo ikke vært snakk om at noen skulle snakke stygt om min far! Eller
at noen for Fredrikke, skulle snakket stygt om hennes mann!
Fredrikke-rollen ble taklet så bra synes jeg, hun skjønte
sin besøkstid, og når det passet seg/ikke passet seg for henne å
blande seg inn, men la Theodor ta seg av det. Og det hjalp oss til å
få så bra balanse for alt i familien! Og det gjorde at Martha ikke
startet en krangel med henne.
Martha
hadde ei vennine, Thea Kolbjørnsen, og de var veldig gode venniner,
og det som er det morsomme, er at dette var samme spiller som var min
søster og beste vennine på Norges Dæmring. Og vi har så bra tone
og spill-match at vi blir (som noen har sagt) som knoll og Tott, og
det er så gøy å spille med henne. Hun er veldig flink til å
skape spill rundt seg, både ved ekstra rekvisitter og ved lapper,
samtaler el.l. Og det er kjempe gøy! =D
Det er veldig mange
jeg skulle ønske at jeg hadde fått spilt mere sammen med....
Blandt annet :
- Fru Middelfart (min ekstern tante), fikk ikke
spilt så mye med henne som jeg hadde håpet, tror det kune blitt
veldig festlig spill ut av deres forhold.
- Min kjære frøken
Adamina Middelfart, som kanskje var min halvsøster!? Eller? Hvem
vet... vi fikk ikke spilt så mye på det, grunnet litt avbrytelser
og slikt... og det var litt trist, vi var jo gså blandt de mer
jevngamle, så vi burde jo hatt mye bedre kontakt! Så det er jeg
trist for...
- Frøken Lisett Steen-Hansen, Martha likte henne
egentlig ikke, siden hennes foreldra syntes Lisett var så utrolig
flink en frøken til å synge og slikt, men jeg fikk liksom aldri
spilt på det, fordi jeg aldri opplevde at min far og Frederikke gav
henne så mye oppmerksomhet og «heder» som jeg hadde sett for meg
før laiven. Og jeg tror det hadde blitt så utrolig artig spill! Vi
delte jo tilogmed en madrass på gulvet...
- Jenny Clifford
Hastings skulle jeg også gjerne hatt mer med å gjøre, jeg litke jo
ikke henne heller egentlig, siden hun var startsteinen som fikk raset
til å starte for min far og mor, og som gjorde at det ble skilsmisse
der. Samtidig som hun var sufragette hun også, og jah... det kunne
blitt så mye mere spill på det!
Flott arbeid av
tjenerne! Dere var kjempe flinke! Tilogmed når dere måtte ta
oppvaske for hånd! Respekt, og klapp på skulderen deres!
Og
for at det ikke skal drøye for langt denne posten, så runder
jeg av med et kjempe takk, og et enda større Hurra for dere alle som
var med på laiven!
Stor god klem fra Frk. Martha Cappelen/
Rebekka
.jpg)
