Hun Har det egentlig bra. Men tiden begynner å nærme seg. Hvorfor valgte hun det?
Tidspresset kommer, det er så mange hun skulle truffet før hun drar, så mange ting hun skulle gjort først. Så mange ting hun ikke lenger får gjort. Planer som må flyttes til en annen gang. Kanskje så mye som et helt år.
Hun vil ikke lenger. Hun vil spole tiden tilbake. Hvorfor? Hva var grunnen hennes?
Hun vil ikke lenger. Hun vil spole tiden tilbake. Hvorfor? Hva var grunnen hennes?
Hadde hun egentlig tenkt gjennom det først? Tenkt på alt det som ville bli anderledes? Trodde hun det egentlig ikke kom til å skje? Det er så mange hun vil savne, så mange mennesker som hun ikke vil se på så lang tid.
Når hun tenker tilbake på året som var, så synes hun det gikk fort, men alikevel ikke så fort. Det er så mange ting som har skjedd i løpet av året. Som gjør at når hun tenker på det, så virker året som en evighet.
Hun føler seg allerede ensom. Allerede litt forlatt. Men hun valgte det selv, og vennene hennes og familien hennes er jo der alltid for henne. Så, forlatt er hun vel ikke egentlig. Men litt ensom.
Tiden løper fra henne. Det er ikke lang tid igjen. Det er fremdeles forberedelser å gjør. Mennesker hun vil treffe. Ting hun vil gjøre.
Hun vil spole tiden tilbake. Hvorfor kan hun ikke det? Gjøre valget om igjen.
Men nei. Hun må enten fortsette eller la være.
Men nei. Hun må enten fortsette eller la være.
Hvis hun ikke fortsetter, vil hun ikke vite hva hun går glipp av. Og hvis hun først prøver, så er det best å gjøre det ferdig. Ellers ville det ikke vært vits å prøve i første omgang.
Eller ville det? Hun vet ikke. Hun vet bare at hun helst vil spole tiden fram, så hun slipper å vente på at tiden skal snegle seg fremover i et nytt langt år.
Hva er det som gjør at hun angrer? Hun tror kanskje det er fordi... nei, hun vet ikke...
Hun kommer til å forlate alt hun har vært kjent med hele sitt liv. Ikke bare drar hun hjemmefra for først gang, men alene. Hvorfor valgte hun det?
Hun merker nervene samle seg til en klump i magen. Snart er hun alene på et helt nytt ukjent sted. Uten noen eller noe hun kjenner til fra før av.
Snart, helt alene...
Alene....
I vinterland.....
2 kommentarer:
Tssss... det kommer til å gå bra. Det er sikkert fler som drar dit uten å kjenne noen. Tror du ikke? Dessuten er sikkert vertsfamilien vant til å ha folk boende. De vet sikkert hva som kan være vanskelig og den slags for nye tilflyttende. Hvis folka der oppe er kjipe kan du bli tidenes friluftmenneske.Gå turer i helgene. Du kan jo håpe at vertsfamilien din har hund.Kanskje du kan reise til byer i nærheten og kikke. Du kan besøke Aron... Det er jo flust av muligheter, da! Også er det Norges deiligste luft! Og Norges peneste himmel!
Husk, du kommer også til å få venner der oppe. Vi kommer til å savne deg minst like mye som det du savner oss. du må komme på besøk så ofte du kan! Og håper vi kunne ha kommet en helg eller to=) hadde vært så koselig å fått arrangert noe sånt.
Ikke vær ensom, vennen min. Vi er så glad i deg, uansett, alltid. Hele tiden.
Legg inn en kommentar