The road goes ever on and on...

Snart er skoleåret over, de 10 månedene som føltes som en evighet, er snart forbi, og nye ting er i vente, hva som kommer er uvisst, hva som var har vært fint, nye mennesker har jeg lært å kjenne, og nye opplevelser har jeg hatt. Det har vært ni måneder, de har vært fylt med både savn, glede, tårer og latter, fine opplevelser, triste opplevelser, men i enden av alt, så har det vært en fin tid.

Jeg savner folkene hjemme, og skulle mer enn gjerne vært hjemme en uke til, minst. Men nå er det bare 6 uker og to dager ti lsiste skoledag, 43 dager.... det er ikke akkurat mye... Tenk på alle de her oppe som jeg kanskje ikke ser igjen.... hmm.... litt rart..... men det blir godt å komme seg hjem, det skal jeg legge null skjul på.

Og da når jeg kommer hjem, så er det en ny begynnelse, og veien går videre, fra døren hvor alt startet, og jeg kan ikke gjøre annet å følge veien som går ut fra den....

The Road goes ever on and on
Down from the door where it began.
Now far ahead the Road has gone,
And I must follow, if I can,
Pursuing it with eager feet,
Until it joins some larger way
Where many paths and errands meet.
And whither then? I cannot say.
J. R. R. Tolkien