søndag 10. mai 2009

Takk til Gud^^

Jeg har vært i Alta igjen denne helga en tur, var med morfar og Inger Johanne, for de har reist rundt i finnmark den siste uka. Og det har vært utrolig koslig å være med dem!
Vi var på Arons avsluttning i går, stakkars, tror ah ngruer seg ganske mye til å dra hjem, han drar jo i morgen.... Så det er jo ganske trist....

Morfar og Inger Johanne dro mot Tromsø i dag, med to bussen, så rundt klokken 12-13 ble jeg satt av i Alta sentrum, tenkte jeg skulle gå å se om "Kom.inn" var åpent, det er en kristen ungdomskafè i Alta sentrum. Men det var den jo ikke. Såååå, jeg begynte å traske mot Bosekopp, på en god, kjent vei, som jeg har mange ganger i løpet av de siste månedene.

Da jeg kom frem til Bosekopp begynte sola å skinne, fin og varm, og da var klokken ca. 13. Jeg satte meg utenfor Bosekopp senteret for å nyte sola litt, ringte en tur til mamma og pratet litt med henne. Og etter det så sendte jeg en mld. til Ole Gustav og spurte om han var hjemme og om han hadde lyst på et lite besøk, og jeg fikk svaret om at det måtte bli et lite et, siden han skulle på øvelse klokken to.

Så jeg trasket bort mot Gakori, og kom hjem til Klevberg familien. Jeg er blitt så glad i den familien. Traff først Liv utenfor, hun og Arild skulle gå tur, men så hadde Arild gått inn igjen for å bytte klær siden det var blitt så varmt ute. Så traff jeg Arild i gangen når jeg kom inn...
Åh, det er en så god familie, er så glad i dem... Så kom jeg inn og traff Ole Gustav, var koslig å treffe han igjen. Også kom Marte etterhvert, og hun er jo også bare så god og søt:)

Etterhvert så dro ole gustav til øvelse, og jeg ble igjen og hjalp Marte med å skrive sommejobb søknader. hihi, det var ganske koslig:)
Og til middagen klokken halv fem kom Ole Gustav hjem en tur igjen, og broren Kristian og kjæresten hans Camilla. Og klokken fem fløy Ole Gustav av gårde igjen på øvelse en annen plass, og jeg ble igjen og så spiste vi is, peanutter, Non Stop og sjokolade saus og drakk kaffe.

Og når klokken nærmet seg seks, så gikk jeg og Marte til Filla, for å møte de andre som skulle på møte, og for de som ikke har fått det med seg, så har det brent på filadelfia, så vi kunnei kke være der, så vi gikk til fjæra å hadde bål og sang lovsang, var vel en ti- tolv stykker=)

Men angående Klevberg- familien, så har jeg har ikke ord for hva denne familien er blitt for meg... Snakket jo med Arild både når jeg kom og rett før jeg skulle dra, og ja... Han sa ting som jeg rett og slett ble utrolig glad for, som betyr mye for meg.

Ja.... Har rett og slett ikke ord... De er alle sammen fått en plass dypt i hjertet mitt. Det er så godt å komme hjem til dem, de har rett og slett vært en velsignelse for meg, det er en sånn familie som jeg virkeligvirkelig håper på at jeg skal ha kontakt med livet ut.

De oser av godhet, hjemmet dems er trygt og godt å komme til, man blir godt tatt imot, det er virkelig en familie med mye omsorg, kjærlighet, trygghet og tillit... Som sagt, ingen ord kan egentlig beskrive hvor glad jeg er blitt i dem alle, Arild, Liv, Ole Gustav, Marte, Kristian og kjæresten Camilla, og for ikke å glemme søte lille Panter, katten dems=)

Vet ikke om noen av dere leser dette noen gang, men uansett, tusen takk for at dere er som dere er, dere betyr mye for meg, mye mer enn det går ann å si... Og da mener jeg dere alle syv, Arild, Liv, Ole Gustav, Marte, Kristian, Camilla og Panter...


Tenker jeg vil legge til teksten på en utrolig fin sang, som ble sunget i kveld, og som jeg kan synge ut, og mene til det fulle... Bare takke Gud for alt han har gitt meg det siste året. og særlig som jeg har fått etter jul. Jeg har fått bli kjent med så mange gode mennesker, jeg har fått komme til Filadelfia, Alta, hvor jeg har fått merke fred, jeg har fått trøst, jeg har gitt trøst, jeg har fått så mye dette året, og ja, det er mye mer enn jeg tror jeg faktisk kan forstå....

Tenk, nå er det snart slutt på året, og tenk da at jeg får være så heldig å få ha med meg alle disse gode menneskene videre i livet, alle minnene, alle opplevelsene, alle utfordringene, jeg får ha med meg alt, absolutt alt.... Det er en fin tanke...

I evighet

Med denne sang vil jeg si,
takk for alt Du har gitt meg.
Takk for fred, takk for trøst,
takk for håpet Du gir meg.
Kjære Far, Du har gitt meg,
mer enn jeg kan forstå,
og Ditt navn, det er hellig,
vi ærer Deg nå.

I evighet har Du elsket meg,
derfor vil jeg bruke mitt liv til å elske tilbake.

1 kommentar:

Småflikker sa...

Rebekka, jeg har en utfordring til deg mens du fremdeles er der nord! http://sjiraffenesverden.blogspot.com/2009/05/bildeblogg.html

Klem Astrid